Bygningssjef og beslutninger i Bærum kommune

SLEPENDEN: ALS-syke Bjørn Brennskag på Slependen fikk først nei til å utvide rekkehuset for å kunne bli boende hjemme.

SLEPENDEN: ALS-syke Bjørn Brennskag på Slependen fikk først nei til å utvide rekkehuset for å kunne bli boende hjemme. Foto:

Av

I de siste dagene har Budstikka belyst særlig to bygningssaker hvor det ser ut som kommunens avgjørelser er fullstendig urimelige.

DEL

Dette belyses ypperlig av Øyvind Gedde i hans innlegg 26. november vedrørende sakene på Slependen og Hosle.

Les også: Er det en slik kommune vi vil ha?

Han sier vel det jeg selv kunne sagt, men det mangler en dimensjon som er årsaken til galskapen.

Fullmakter! Ikke rammer. Rammene ligger der fra 1956, men hvor er fullmaktene til avvik?

I 1956 var jeg 10 år gammel, og Bærum så annerledes ut. Nå, mer enn 60 år senere har jeg gjort unna en yrkeskarriere og et godt liv. I Bærum.

Som leder har jeg erfart at fullmakter er noe man gir, ikke holder tilbake.

Og her er jeg ved poenget. Hvorfor tar bygningssjef Kauko Leskinen slike urimelige avgjørelser?

Jeg kjenner hverken Leskinen eller noen av de berørte, men ut fra organisasjonskultur, karrieremuligheter og «ikke gjøre noe galt», så vil jeg sette lyset på den/de Leskinen rapporterer til.

De to eksemplene som gjelder Slependen og Hosle, krever at bygningssjefens hode benyttes til å tenke. Også utenfor boksen.

Men da må også kommunens stillingsbeskrivelse gi anledning og oppmuntre til slikt.

Mitt forslag er at den konstituerte bygningssjefen og hans foresatte setter seg ned og formulerer hvordan forskrifter og avvik skal håndteres.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Og da til det beste for kommunens beboere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags