Nærnatur under press

ELV: Øverlandsvassdraget ved Kloppa, på strekningen fra Høvik ned mot Blommenholm og Sandvika.

ELV: Øverlandsvassdraget ved Kloppa, på strekningen fra Høvik ned mot Blommenholm og Sandvika. Foto:

Av

Verdi. Bærums flotte vassdragsnatur er under press – det er ikke bra for folkehelsen.

DEL

Vi som bor i Bærum er så heldige å ha en naturrikdom som er av de største i landet. Omtrent 80 prosent av alle Norges landlevende arter fra plante- og dyrelivet er representert her.

Les også: Nærnatur, nærturer og naturmangfold

Les også: Vekst og vern i Bærum

Ganske fantastisk, ikke sant?

Grunnen til mangfoldet er mange ulike naturtyper som strekker seg fra fjære til fjell, et klima og en geologi som gir fruktbar jord og grobunn for at særegne planter kan trives her, som igjen gir et stort og variert dyreliv.

Nå er denne rikdommen truet.

Det er stort press på naturen i Bærum. Vi øker stadig i antall – fra 35.838 personer i 1951 til over 126.000 i dag, og med cirka 1.500 nye innbyggere årlig.

Under en utstillingsåpning på Henie Onstad Kunstsenter sa vår ordfører Lisbeth Hammer Krog så klokt at jo flere innbyggere vi blir og jo tettere vi bor, jo større behov har vi for natur og stille områder.

Da er det desto rarere at vi behandler naturen vår så skjødesløst. For arealet øker ikke. Noen sa en gang at vi må ta godt vare på naturen, den lages ikke lenger.

I vår bygd har vi flere flotte vassdrag som er livslinjer mellom fjorden og marka. Spredningskorridorer, kalles det også.

Rennende vann skaper mangfold av bunnplanter, insekter, småkryp, og annet snadder som blir mat for fisk som finner gyte- og hvileplasser i elvekanten der planter og trær gir ly og skygge.

Her i kantsonen vandrer og beiter viltet, og her rusler vi og suger ro og ny energi.

Turer i nærnaturen er den foretrukne friluftsaktiviteten for folk flest, og for mange bæringer er vassdragene den nærmeste naturen.

Hvis vi skal oppnå målet om at ingen innbygger i Bærum skal ha mer enn 250 meter til nærmeste grønne område, er det helt nødvendig å ta vare på kantsonene langs elver og bekker.

For eksempel ved å respektere forbudet mot inngrep: Bygging, utfylling og asfaltering, nærmere elvestrengen enn 10 meter er forbudt.

Men elver og vassdrag er også spredningskorridorer for søppel og for arter vi ikke vil ha i naturen vår.

Nå tenker vi mest på svartelistede planter, eller «fremmedarter», som de kalles nå, slik som rynkerose, hagelupiner, gravbergknapp, kjempespringfrø, sølvarve med mer.

Disse artene, som tar over og ødelegger den stedegne naturen, spres i stor fart når ubetenksomme beboere dumper hageavfall i vassdragene.

Dette er ikke tillatt ifølge forurensningsloven, og kommunen sender stadig brev til beboere langs vassdragene for å opplyse om forbudet.

Om vinteren ser vi at snø måkes rett ut i elvene, og vei- og gatesøppelet følger med. Dette er heller ikke lov, men gjøres fortsatt, noe som kom svært klart til syne da Naturvernforbundet i Bærum og Bærum elveforum ryddet Engervannet i vår.

Vi bryr oss om naturen i Bærum og minner om naturmangfoldslovens paragraf 1 « … naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden,..»

Derfor oppfordrer vi Bærums innbyggere til å passe på vassdragene våre. Gjør det du kan for at ingen tar seg til rette og forsøpler og ødelegger! Da er det mulig at også neste generasjon kan se fossekallen spise og dykke i Rønne elv og ørreten svømme i Isielva.

Vi trenger sunne, friske vassdrag frie for søppel, miljøgifter og fremmedarter, men med mangfold av plante- og dyreliv.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Og der det er mulig uten å ødelegge for dette mangfoldet; en smal sti til å rusle langs og søke naturens ro.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags