Foreldreundersøkelsen fra desember 2017 viser at foreldre er veldig fornøyd med sine barnehager. Det er vi veldig glade for og stolte av.

Les også: Trenger 190 pedagoger til barnehager: – Verst for de minste

Les også: Trenger tid på å skaffe pedagoger

Men vi må innrømme én ting: En barnehagehverdag er ikke bare en dans på roser ... Hverken for små eller store.

Vi tror vi må tørre at tilliten holder selv om vi sier fra om det vi opplever. Vi mener det er rom for forbedring.

Vi server, vi leverer, vi gjør det beste vi kan. Vi vil gjennomføre alle planlagte turer, aktiviteter, sørge for at alle blir sett, ingen blir krenket, alle blir forstått, får uttrykke seg, får variert mat, blir trøstet, ikke fryser og har et fang å sitte på når ting blir vanskelig.

Vi forstår at foreldre kan glemme, vi finner lånetøy, gir bort en skive av matpakken og nikker forståelsesfullt til mammaen som henter for sent fordi hun ble stående fast i trafikken.

Vi vil sikre at barna har det bra og at foreldrene er trygge på at barna trives og har det bra.

Men vi har noen utfordringer:

På en avdeling med 18 barn er det tre voksne som jobber 7,5 timer, og barnehagen er åpen i 9,5 timer.

Det blir også flere og flere småbarnsgrupper med 12–14 barn under tre år med fire voksne.

I noen timer er vi alle tre eller fire, men i deler av dagen er vi én eller to som skal ta seg av alle barna.

Vi har ferier som skal avvikles og sykdom som kommer, som oftest må håndteres uten vikar. Vi har barn med ekstra utfordringer som trenger at vi følger tettere opp.

Vi har møter for avdelingen, lederteamet og med samarbeidsinstanser som skal avvikles i samme tidsrom som barna er i barnehagen.

Vi blir gode på å organisere. Vi blir gode på å multitaske – vi leser en bok mens vi planlegger formingsaktiviteten vi skal ha litt senere og trøster samtidig Linn som har slått seg, og innimellom må vi megle mellom Tom og Per som er uenige om byggekonstruksjonen på puterommet. Vi skjønner at Liv har full bleie og skal fikse det om et øyeblikk.

Vi har også magiske øyeblikk, humor og glede, følelsen av å bety noe viktig for noen, følelsen av å beholde barnet i oss, opplevelsen at vi gjør en viktig jobb i samfunnet.

Vi lurer bare på hva som hadde skjedd hvis vi kunne vært noen flere. Hvis barnegruppene var litt mindre.

Hvis vi hadde et fang ekstra. Hvis vi kunne vært litt mindre sårbare for ferie og sykdom.

Tendensen er nå:

  • Store barnehager med store barnegrupper.
  • En pedagognorm som setter inn mer utdannet personell, men gir mindre voksentetthet.
  • Flere yngre barn inn i barnehagen.
  • En rammeplan som krever 98 punkter personalet skal gjennomføre.

Det er dyrt med barnehager, det er enda dyrere å ansette enda flere. Men hadde det vært en lur investering?

Vi tror faktisk det!

I hverdagen vil vi så gjerne at dere foreldre skal være fornøyd. Vi snakker gjerne høyt om det vi har fått til, om det vi har fått gjort, om hvordan vi har fulgt opp.

Men noen ganger er det kanskje slik at det vi ikke forteller burde bli fortalt ... for barnas beste ... for at flere foreldre skal bli klar over at det faktisk ikke er mulig å få gjort det vi faktisk skal og må. Og at det faktisk går utover barna.

Håper ikke at deres tillit blir frynsete av dette, men vi ser det som nødvendig å få foreldrene med i engasjementet om en best mulig barndom på en arena barna oppholder seg cirka 1.920 timer i året.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi trenger deres engasjement for å få #flereinnibarnehagen – gå til Facebook/foreldreengasjement, og vær med på laget.