Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bare en nullvisjon er god nok

Personer som har forsøkt å begå selvmord må få trygg oppfølging, skriver Kristin Walstad (KrF).

Foto: KNUT BJERKE

Vi innbyggere forventer at det foreligger klare rutiner for en helhetlig oppfølging av mennesker som har forsøkt å ta sitt eget liv.

Og at skoleledere har konkrete planer for det forebyggende arbeidet når Folkehelse og livsmestring skal innføres i skolen fra høsten 2020.

Personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, har høy risiko for nye selvmordsforsøk. Flesteparten av kommunene har store mangler i rutinene for oppfølging av mennesker i selvmordsfare, skriver nasjonale medier denne uken. Jeg mener vi innbyggere må få svar på hvordan dette håndteres i Asker og Bærum.

4.000 til 6.000 personer behandles i det norske helsevesenet for selvmordsforsøk årlig, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging. Personer som har vært innlagt etter selvmordsforsøk, har høy risiko for nye forsøk, særlig det første året etter utskrivelse.

VG omtalte denne uken en Sintef-rapport der det kom frem at flesteparten av norske kommuner ikke har de rutiner og prosedyrer som skal til for å sikre forsvarlig helsehjelp og en trygg oppfølging av dem som har forsøkt å ta sitt eget liv. Helseministeren har også uttrykt bekymring for kommunenes manglende innsats.

Flesteparten av kommunene har store mangler i rutinene for oppfølging av mennesker i selvmordsfare

«I verste fall betyr det at spesialisthelsetjenesten ikke aner hvem i kommunen de skal ta kontakt med når de skriver ut en person som har forsøkt å ta sitt eget liv», sier Tor Erik Befring til avisen, fungerende direktør for avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Rapporten viser også at samhandlingen internt mellom kommunens egne tjenester er mangelfull. Seks av ti norske kommuner har ikke etablert skriftlige rutiner for oppfølgingen av personer som har forsøkt å begå selvmord. Utrolig nok har KS uttrykt tilfredshet med tallet, men jeg mener vi må ha en nullvisjon for selvmord.

For vi har ingen å miste!

Denne pasientgruppen må få en trygg oppfølging. Og jeg håper kommunens helseledere kan svare mine spørsmål ut i mediene.

Så til det forebyggende perspektivet. Mye har vært sagt om viktigheten av å oppsøke hjelp. Men vi vet også at halvparten av dem som tar sitt eget liv ikke har oppsøkt hjelp.

Jeg mener det derfor er viktig at alle barn og unge lærer mer om livsmestring tidlig i livet.

Programmet «Youth Aware of Mental Health» (YAM) er et tilbud vi burde gi til alle ungdomsskoleelever, er. YAM er utviklet av Karolinska institutet i samarbeid med University of Colombia og har vært prøvd ut blant 11.000 studenter i elleve EU-land over en periode på ett år. SEYLE-studien, viser at YAM har bidratt til å redusere depressive tanker, selvmordstanker og -handlinger hos unge mennesker med hele 50 prosent.

Programmet gir unge mennesker språk og handlingsalternativer til å håndtere vanskelige situasjoner, stress og kriser. Det fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter og øker kunnskap om psykisk helse. Problemløsende evner og emosjonell intelligens utvikles også, for eksempel hvordan man håndterer egne og andres følelser, relasjoner, samt empati. Målgruppen er skoleelever i alderen 14–16 år og programmet anbefales av Mental Helse.

YAM gjør det mulig å oppdage elever som er selvmordsnære. Derfor mener jeg det er tungtveiende grunner til at dette programmet må rulles ut i skolen så snart som mulig.

Kan vi få til det i Asker og Bærum, kjære skoleledere?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.