Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bærums økonomi bedre enn fryktet

– Langsiktige økonomiske reserver er en viktig del av totalberedskapen, i tillegg til forsyningssikkerhet for mat, smittevernutstyr mv. skriver Ole Kristian Udnes (H).

– Langsiktige økonomiske reserver er en viktig del av totalberedskapen, i tillegg til forsyningssikkerhet for mat, smittevernutstyr mv. skriver Ole Kristian Udnes (H).

Foto: KARL BRAANAAS

For et år siden var det umulig å forutsi driftsøkonomien i kommunene.

På grunn av pandemien ble både inntekts- og utgiftssiden plutselig helt uforutsigbar, samtidig. For Bærum var det økonomiske tapet 100 millioner kroner bare i mars og april.

For et år siden fryktet jeg at kommunen måtte tære på sine reserver med opp mot en milliard kroner. Dette for å dekke skattetap, opprettholdelse av kommunens tjenester gjennom pandemien og krisepakker til arbeids- og næringsliv og frivillig sektor.

Når vi nå ser tilbake på 2020, kan vi fastslå at det gikk bedre enn fryktet. Driftsresultatet ble bedre enn planlagt, og den økonomiske status ved utgangen av året nesten er like solid som i 2019.

Mens økonomene i det internasjonale pengefondet (IMF) i fjor snakket om den største krisen siden depresjonen på 30-tallet, tror de at den økonomiske arrdannelsen på verdensøkonomien nå blir mindre enn finanskrisen i 2008. Men det er store globale forskjeller og stor usikkerhet.

Selv om det gikk bedre, er to hovedtrekk likevel iøynefallende for Bærum i 2020:

  • Skatteinntektene sviktet med over en halv milliard kroner (535 millioner kroner). Skatteinngangen ble hele 4,4 prosent lavere enn i 2019, en større nedgang enn i de øvrige storkommunene. 
  • Og merkostnadene ved pandemien tilsvarte nesten et ekstra helsebudsjett for kommunen (300 millioner kroner).

Likevel ble sluttresultatet bedre enn budsjettert. Inntektssystemet kompenserte skattesvikten med 360 millioner kroner, og staten bevilget 320 millioner kroner i kompensasjon for pandemikostnadene. Kommunens eget forvaltningsfond fikk en meravkastning på 118 millioner kroner. Krisen førte også til et lavere aktivitetsnivå i deler av kommunens tjenester og lavere lønnsvekst.

Dette gjorde at kommunens økonomiske nøkkeltall ble oppfylt også i 2020, både når det gjelder driftsresultat og egenfinansiering av investeringene. Kommunens samlede fondsreserver er nesten like store som ved utgangen av 2019.

Også rike Bærum er avhengig av staten når en stor krise inntreffer.

Av stor betydning for aktivitetsnivået i Osloregionen var at kommunene opprettholdt sine investeringsplaner gjennom kriseåret. Ja, Bærum hadde et investeringsnivå på 2,6 milliarder kroner i fjor, det høyeste noen gang.

Koronaåret 2020 gir noen viktige læringspunkter:

Også rike Bærum er avhengig av staten når en stor krise inntreffer. Staten har stilt generøst opp for kommunene. Bærum har til og med fått skjønnsmidler for første gang i historien, på grunn av det høye smittetrykket. Men vi kan ikke forvente at dette vil skje ved fremtidige kriser.

For det andre fikk Bærum en stor skattesvikt som staten delvis måtte kompensere, noe som understreker vår avhengighet av et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv.

For det tredje har krisen lært oss å kontinuerlig bygge opp økonomiske reserver. Langsiktige økonomiske reserver er en viktig del av totalberedskapen, i tillegg til forsyningssikkerhet for mat, smittevernutstyr mv. Heldigvis slapp vi å bruke dem denne gangen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.