Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bærum trenger en ny skogstrategi

– Det er flatehugget arealer syv ganger større enn det planen tilsier og rundt dobbelt så stort areal som det forskriften for skogsdrift i marka tillater, skriver innsenderen om flatehugsten ved Gupu i Vestmarka.

– Det er flatehugget arealer syv ganger større enn det planen tilsier og rundt dobbelt så stort areal som det forskriften for skogsdrift i marka tillater, skriver innsenderen om flatehugsten ved Gupu i Vestmarka.

Foto: JACOB DYBWAD

Rundt ett år er gått siden lederen i Tyrving orientering, Svein S. Jacobsen, i fortvilelse skrev i Budstikka om rasering av nærskogen på Gupu.

Nå har Bærum kommune gjennomført ny flathugst i samme område.

Gjeldende plan for hvordan kommunen skal ivareta både skogsdrift og friluftsliv i egne skoger er gitt i flerbruksplanen.

Der står det at «det er svært viktig å tilpasse næringsutøvelsen i skogen på en slik måte at alle brukergrupper blir tilgodesett. … kommunen som grunneier (har) de beste forutsetninger for å kunne gjøre dette gjennom revisjon av denne flerbruksplanen.»

Faktum er at planen ikke er revidert siden 2006 og i praksis ikke følges.

Fra planen kan man lese at areal på flatehugstene rundt Gupu skal begrenses til 10 dekar og at det i størst mulig grad skal anvendes lukkede hugstformer som betyr at en større andel trær står igjen.

Det er flatehugget arealer syv ganger større enn det planen tilsier og rundt dobbelt så stort areal som det forskriften for skogsdrift i marka tillater.

Private skogeiere er forpliktet til å melde hugst i marka til kommunen, som foretar en vurdering opp mot mange hensyn, deriblant friluftsliv.

Innsyn i hugstmeldinger og kommunens svar er offentlig tilgjengelig. Det er ikke funnet offentlig tilgjengelige hugstmeldinger og vurderinger knyttet til kommunens hugst i egen skog. Spørsmål om innsyn i dette er ikke blitt besvart.

Kommunen bør sette i gang en prosess med å revidere flerbruksplanen for egne skoger. Både EU og Oslo kommune har de siste årene forstått at fremtidens skogskjøtsel kun unntaksvis anvender flatehugstmetoder.

Det bør etableres en innsynsløsning for kommunens hugstplaner, slik at interessenter i god tid før hugsten gjennomføres kan gi sine innspill til planlagte aktiviteter.

Kommunen bør i større grad samarbeide med interesseorganisasjoner med kunnskap om skogforvaltning – slik Oslo kommune har gjort i sin skogstrategi.

Ny kunnskap om flaterydding etter hugst viser at greiner og kvister kan fjernes uten at dette i særlig grad går ut over tilvekst eller næring i jorda. Man har også kommet frem til at trær fortsetter å binde CO2 langt forbi hugstmoden alder.

I et klimaperspektiv gir dette skognæringen og samfunnet større handlingsrom i forvaltning av gammelskog. Implementering av ny kunnskap i en revidert flerbruksplan kan ivareta både friluftsinteresser og fremtidens skogskjøtsel på en bedre måte.

Det er positivt at bevaring av nærskog ble omtalt i formannskapsmøtet 3. november og at det var tverrpolitisk enighet om at kommunen må gå i dialog med skogeier på Fossum med dette som tema.

Det kan imidlertid være klokt at kommunens politikere samtidig gjør opp status på styring av egen skogskjøtsel og går i gang med å revidere planene for forvaltning av egen skog så snart som mulig.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.