Den fysiske utformingen møtte oss med en forventning om at vi var farlige, eller utgjorde en trussel for tryggheten.
Opp trappene hørte vi bare lyden av våre egne trinn og kjente en vond stank av ventetid og mangel på omsorg for bygninger og mennesker.
På oppslagstavlen hang det tilbud om fotball hver fredag og kurs i keramikk. Bak en låst dør møtte vi personalet.
Asylsøkere lever for 2.000 eller 1.400 kroner i måneden, og når busskortet til sivilisasjonen koster 700 kroner, blir det et liv i isolasjon og uten deltagelse.
Les også: Gikk i fakkeltog for barnas venner
Etter 30 år med drift av asylmottak sier Norsk Folkehjelp nå stopp. – Det er ikke mulig å drive videre innenfor økonomisk forsvarlige rammer, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
– Det er ikke vi som har besluttet dette, det er regjeringen som gjennom sin politikk har fattet beslutningen for oss, sier generalsekretæren i en pressemelding fra juni.
Siden åpningen av sitt første asylmottak i 1988, har Norsk Folkehjelp drevet 40 mottak. I 2016 drev Norsk Folkehjelp 14 mottak, i dag er Dikemark det eneste. Kontrakten for Dikemark går ut neste år og vil ikke fornyes.
Styret i Norsk Folkehjelp har besluttet at organisasjonens lange tradisjon med å drive asylmottak dermed er brutt.
Som medlem og tillitsvalgt i nye Asker KrF vil jeg arbeide for at asylsøkere gis et økonomisk grunnlag det er mulig å leve på, både når det gjelder mat, klær, helsetjenester og det som skal til for å delta i samfunnet.
Det er blitt opprettet og lagt ned asylmottak i rekordtid de seneste årene. Hver gang et asylmottak legges ned, må noen flytte.
Snart er det beboere på Dikemark sin tur. Norsk Folkehjelp erfarer at enkelte har flyttet over 20 ganger på 1,5 år.
Ingen mennesker skal måtte leve slik. Det trengs mer forutsigbarhet, langsiktighet og økonomiske rammer som gjør det mulig å få asylmottak til å bli en del av et godt norsk velferdstilbud.
Det er UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan asylmottak skal drives. Dette gjøres ut fra gjeldende politiske føringer.
Jeg vil derfor utfordre den kommende regjering til å utvikle et mer verdig tilbud for en stor gruppe mennesker som utgjør en stor og viktig ressurs for Norge.
Dersom disse menneskene ikke ivaretas med rettferdighet, verdighet og respekt, vil vi kunne se utvikling av fremmedgjøring, avmakt og i verste fall desperate uttrykk for frustrasjon og sinne.
Frivillige organisasjoner som fotballaget på Dikemark, Fontenehuset Asker og en del enkeltpersoner bidrar til å styrke livskvaliteten for asylsøkere i Asker kommune.
Les også: Stort pengedryss til jul
Men boligen er fundamentet vi alle står på, selve grunnlaget for å klare livet. Derfor må vi kjempe for bedre kvalitet i velferden for asylsøkere.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Med håp om en fredfull jul for alle mennesker som oppholder seg i vårt område.