Asker: Tilslutningen til sammenslåing har økt vesentlig

FRA TRE TIL ÉN: Asker, Røyken og Hurum blir fra 1. januar 2020 én felles kommune med navnet Asker.

FRA TRE TIL ÉN: Asker, Røyken og Hurum blir fra 1. januar 2020 én felles kommune med navnet Asker.

Av

Høsten 2014 fikk alle landets kommuner en anmodning fra kommunalministeren om å ta en prat med nabokommunene om muligheten for sammenslåinger.

DEL

I juni 2017 vedtok kommunestyrene i Asker, Røyken og Hurum, med stort flertall, å søke om å få slå seg sammen. Dette ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2017 med effekt fra 1. januar 2020.

Les også: Valg av parti i Asker

Kommunene søkte innbyggernes råd. Det var intervjuundersøkelser i Asker og Røyken og folkeavstemning i Hurum.

Selv om det hva «før» angår er brukt ulike målemetoder og teknikker, er det mulig å bruke tallene til å gjøre kvalifiserte beregninger av omtrent hvor mange i hver av kommunene som sa ja til sammenslåingen.

Nedenstående tabell viser prosentandelen ja til «3 til 1», altså at Asker, Røyken og Hurum slås sammen til én kommune, samt andelen ikke ja og andelen som ville ha andre løsninger:

               Asker Røyken Hurum

              Før (nå)      Før (nå)    Før (nå)

Ja            13 (48)      37 (63)     24 (67)

Andre    46 (-)         22 (-)         4 (-)

Ikke ja    41 (52)      41 (37)      72 (37)

Sum       100            100           100

Nå-tallene er hentet fra undersøkelse med 500 intervjuer i nye Asker i juni i år av Norstat med spørsmålet: «Det er vedtatt at Asker, Hurum og Røyken blir slått sammen til en kommune under navnet Asker og med virkning fra 2020. Er du alt i alt enig eller uenig i denne sammenslåingen eller stiller du deg nøytralt?» Nøytral og uenig er slått sammen. Andre løsninger var denne gang ikke et alternativ.

Det er to år mellom «før» og «nå». Tilslutningen til sammenslåingen har økt vesentlig: opp 35 prosentpoeng i Asker, 26 prosentpoeng i Røyken og 43 prosentpoeng i Hurum.

I Nye Asker «nå» er samlet for de tre kommunene 54 prosent enige i sammenslåingen, 20 prosent uenige og 26 prosent nøytrale.

Tallene «før» relaterer seg til hypoteser og er basert på lite kunnskap. Tallene «nå» relater seg til et faktum og er basert på mer kunnskap.

Benjamin Disraelis frase gjelder fortsatt: Det er tre former for løgn, «løgn, forbannet løgn og statistikk».

Tallene viser først og fremst at intervjuundersøkelser og folkeavstemninger er lite egnet som beslutningsgrunnlag i saker som dette.

Intervjuundersøkelser er lite egnet for kompliserte saker av hypotetisk karakter. Dog bedre enn folkeavstemninger; billigere, raskere og kan blant annet avdekke kunnskapsnivået. (Asker juni 2016: 41 prosent hadde ingen mening om sammenslåing.)

Ved folkeavstemninger er det et valg ikke å stemme. Et slikt valg bør telle på linje med valget å stemme. Eksempel: Når alle stemmeberettigede i Hurum teller, blir resultatet: 72 prosent valgte ikke å si sin mening, 24 prosent valgte «3-til-1» og 4 prosent andre løsninger.

Følgelig: Tre av fire valgte ikke å si ja til sammenslåingen. Altså ikke «et klart flertall for JA», slik Budstikka skrev.

Etter 1970 er det avholdt cirka 900 lokale avstemninger. Målform og alkohol var hyppigste temaer inntil 2016. Da ble det gjennomført 204 avstemninger om sammenslåing. 62 prosent avsto fra å stemme. Det er vesentlige høyere enn i avstemninger om andre temaer.

Bruk av folkeavstemninger har ikke noen forankring i norsk lov utover kommuneloven. Den sier at kommuner kan bestemme at det skal «avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger».

«En tredel av folkeavstemningene som ble holdt om kommunesammenslåinger, var udemokratiske.» sier Institutt for samfunnsforskning.

Kommunereformen dreier seg om hvorvidt en kommunes innbyggere, på sikt, vil å få mer ut av skattepengene ved sammenslåing enn alenegang. Det kreves betydelig kunnskap om den offentlige sektors virkemåte og om samfunnsutviklingen for å kunne velge riktig. Personer er valgt for å tilegne seg nødvendig kunnskap til å fatte vedtak også i krevende saker; valgt til å utøve politisk lederskap.

Hadde et regelverk vært på plass, hadde langt færre avstemninger om sammenslåing blitt avholdt. Kvaliteten ville blitt mye bedre.

Resultatene bør dessuten relateres til alle med stemmerett slik at retten til å avstå fra å stemme også teller.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det vil være en demokratigevinst å få et regelverk som sikrer ansvarlig valg av temaer, riktig gjennomføring og fornuftig bruk av resultatene knyttet til folkeavstemninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags