Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Asker som grønn by

– Hvorfor ikke knytte kommunen vår til denne fortellingen: Askerbyen er blitt så vakker fordi vi startet med en overordnet parkplan. Vi investerte i de vakreste parker fylt av frodig, blomstrende botanikk, skriver innsenderen. Her en blomstereng ved Alfheim i Asker sentrum i fjor sommer.

– Hvorfor ikke knytte kommunen vår til denne fortellingen: Askerbyen er blitt så vakker fordi vi startet med en overordnet parkplan. Vi investerte i de vakreste parker fylt av frodig, blomstrende botanikk, skriver innsenderen. Her en blomstereng ved Alfheim i Asker sentrum i fjor sommer.

Foto: KARL BRAANAAS

Er det en god idé at Asker søker bystatus? Hva skal i så fall skille byen Asker fra andre? Den forbilledlige parktenkningen i den overordnede byplanen, selvfølgelig!

La meg nå først ta deg med på en svipptur til den svenske knøttebyen Enköping, knappe 80 kilometer øst for Stockholm og med drøyt 20.000 innbyggere. 

Sent på 1970-tallet var sentrumsområdene av byen, eller snarere landsbyen, preget av forsøpling, uro og lite hyggelige opplevelser. Politikerne klødde seg i hodet og undret seg på hva de skulle foreta seg. 

Byens parksjef, Stefan Mattsson, trakk opp følgende idé fra hatten: La oss investere i de vakreste parker fylt av frodig, blomstrende botanikk. 

Tor Smaaland fra Asker har bakgrunn som anleggsgartner og har vært slottsgartner.

Tor Smaaland fra Asker har bakgrunn som anleggsgartner og har vært slottsgartner.

Foto: SONIA ANITA JENSEN

La oss tro på at de vakre parkene vil endre befolkningens uheldige adferd i sentrumsområdene. La oss tro på at parkene vil bli trekkplastre for våre egne innbygger og tilreisende. La oss tro på at Enköping kan bli arnestedet for en ny, parkpolitisk trend som mange vil adoptere. Jeg trenger bare noen få titalls millioner kroner og et velfungerende, kompetent parkvesen.

Politikerne humret og lo. Blomster mot hærverk? Hahaha. Men parksjef Mattson ga seg ikke og fikk til slutt gjennomslag for sitt parkprogram. 

Og vips: Hærverket forsvant. Uroen ble erstattet med fryd, og de grønne byrommene fyltes av gledesfylte, stolte byborgere og gjester.

I dag studeres Enköpings parkpolitikk av bygartnere fra hele Europa. Kommunen tjener endog gode penger på parkkurs. 

Jeg har vært der selv. Det var parksjef Mattsons program og ideer som sammen med noen flere smarte kollegaers virke, la grunnlaget for rehabiliteringen av Slottsparken i Oslo.

Hva så med Askerbyen? 

Visste du at kommunen vår, representert ved et førtitalls driftige (og mest svenske) gartnere i Vollen-området er selve arnestedet for det moderne produksjonsgartneriet i Norge?

Askers gartnere var samlet sett til langt utpå 1900-tallet kommunens største arbeidsgivere. Askers hagekultur sto fremst i landet. Intet mindre enn det! 

Det er lite igjen av denne storhetstiden i dag, men den spirer like under overflaten. 

Så hvorfor ikke ta opp denne tråden igjen? Hvorfor ikke knytte kommunen vår, der fremsynte politikere har besluttet å følge FNs bærekraftsmål, til denne fortellingen:

Askerbyen er blitt så vakker som den er fordi vi startet med en overordnet parkplan. Vi investerte i de vakreste parker fylt av frodig, blomstrende botanikk. 

Vi trodde på at parkene ville bli trekkplastre for våre egne innbygger og tilreisende. Vi trodde på at Asker kunne bli arnestedet for en ny, parkpolitisk trend som mange vil adoptere. 

Det kostet bare noen få titalls millioner kroner, og et velfungerende, kompetent og stolt parkvesen. Og se: Det virket!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.