Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Asker og Viken er Norges Amazonas

– Geologien, topografien og varmeforholdene i vår region gjør at vi forvalter mye av hele Norges artsmangfold. Asker er midt i smørøyet, skriver innsenderen. Her Bondivann i forgrunnen med Borgen og Vardåsen skisenter midt i bildet og videre skogsområdene mot Dikemark og Kjekstadmarka.

– Geologien, topografien og varmeforholdene i vår region gjør at vi forvalter mye av hele Norges artsmangfold. Asker er midt i smørøyet, skriver innsenderen. Her Bondivann i forgrunnen med Borgen og Vardåsen skisenter midt i bildet og videre skogsområdene mot Dikemark og Kjekstadmarka.

Foto: KARL BRAANAAS

Asker og Viken er de mest artsrike områdene i Norge.

Vi har ålegresseng som er barnehagen til torsken og huser tusenvis av arter som igjen er mat til andre sjødyr. 

Vi har hule eiker som gir liv til hundrevis av sopp, mose og insekter. 

Vi har ravinedaler som kan se ut til kun å være «hull i bakken», men som har et utrolig høyt biologisk mangfold.

Geologien, topografien og varmeforholdene i vår region gjør at vi forvalter mye av hele Norges artsmangfold. Viken har 80 prosent av Norges landlevende arter i Oslofjord-området. Asker er midt i smørøyet.

Den største utfordringen for dyre- og plantelivet er at vi forandrer og bygger ned arealene som opprinnelig er de ville arters leveområder. Resultat av vår livsstil og arealbruk er nedslående.

I dag er det kun 11,5 prosent av Norges landareal igjen som kan kalles villmarkspreget. Asker er ingen unntak når det gjelder nedbygging av strandsone, matjord, rikt kulturlandskap og nærnatur.

Hanne Lisa Matt er gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne Asker, fylkestingsrepresentant i Viken og medlem av sentralstyret på landsbasis.

Hanne Lisa Matt er gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne Asker, fylkestingsrepresentant i Viken og medlem av sentralstyret på landsbasis.

FOTO: PRIVAT

Hvis du veier alle dyr og mennesker på jorda, så vil våre husdyr utgjøre 60 prosent av vekten, folk vil utgjøre 36 prosent av vekten og alle ville dyr som er igjen på jorda utgjør da i dag kun 4 prosent av denne biomassen.

Halvparten av de ville dyrene har blitt borte i min levetid. Jeg er 41 år.

Halvparten av de ville dyrene har blitt borte i min levetid. Jeg er 41 år.

Det er ikke så lett å oppdage at arter blir borte, når vi i dag knapt vet forskjellen mellom en pilfink og en gråspurv. For mange kan det se ut som om problemet ikke eksisterer. 

Derfor er det så viktig med kunnskap om naturen slik at vi kan savne det som blir borte og vet hva vi skal ta vare på og få tilbake. Men hvordan gjør vi det lokalt?

Det er en sammenheng mellom arealbruk og tap av arter. Akkurat som det er en sammenheng mellom arealbruk og karbonutslipp. 

Arealplanlegging styrer tettstedsutvikling og dermed våre reisemønster, men også hvilke arealer som skal brukes eller skjermes.

Vi har mye naturlig opptak av karbon i vår kommune. Det er det naturen som står for. Myrer, gammelskog og jordsmonn. 

Tenk at alle norske myrer til sammen holder karbon som tilsvarer Norges totale utslipp i 66 år. Skogen er ikke bare artsrik, men jordsmonnet er et digert karbonlager.

I hvert byggeprosjekt bør vi derfor vite hvilke naturlige karbonlager vi ødelegger, i tillegg til hvor mye utslipp selve utbyggingen vil føre til.

På lik linje som det nå jobbes med et klimaregnskap for Asker bør vi ha et arealregnskap.

Det vil gi oss kunnskap om hvor mye vi har igjen av ulike naturtyper, nærnatur og arter, og om noe er kritisk truet. Det vil hjelpe oss med å vite om naturens tilstand der vi bor. 

Et arealregnskap vil bidra til arealforvaltning for en bærekraftig fremtid. La oss gjøre det!

Flere kommuner har sågar gått så langt og satt seg et mål om arealnøytralitet, nettopp for å reversere naturkrisen lokalt. Asker som har vedtatt å legge FNs bærekraftsmål til grunn, er en selvskreven kandidat for å sette seg et slikt mål, mener jeg.

Jeg tror at det er viktig å bli kjent med naturen som er rundt oss, slik at vi utvikler stolthet over å ha raviner og ålegresseng og hule eiker i vår kommune som vi vil ta vare på.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.