Farlig innholdsløst om fattigdom

Fattigdomsbekjempelse? Ett av Askers første tiltak er å fjerne ordet «fattig».

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

«I denne temaplanen vil vi i større grad bruke begrepet «vedvarende lavinntekt»». Formuleringen står under avsnittet «begrepet fattigdom – definisjon» i kommunens temaplan for bekjempelse av fattigdom.

Tankevekkende. Og farlig.

ANBEFALT LESNING: Klarer ikke henge med de rike: - Jeg føler at jeg ikke strekker til for barna mine 

Det første man bør gjøre når man skal ta tak i et problem, er gjerne å erkjenne at man står overfor et problem.

Redaksjonssjef i Budstikka, Lars-Erik Nygaard.

Redaksjonssjef i Budstikka, Lars-Erik Nygaard.

Å kalle problemet med noe annet enn dets rette navn er første skritt på veien bort fra problemløsning. Å kalle «fattigdom» for «vedvarende lavinntekt» reduserer en opplevelse av å stå utenfor, en opplevelse av å være annerledes enn andre i nærme omgivelser, å ikke kunne delta på lik fot i samfunnet – til et spørsmål om inntekt.

Det er bekvemt for kommunens byråkrater og politikere. For lavt inntektsnivå kan man kompensere med økonomiske stønader og/eller pengestøtte til aktiviteter og mer eller mindre gode ideer.

Barnefattigdom er alvorlig, vanskelig – og særlig smertefullt i kommuner som Asker og Bærum, der velstanden for øvrig er svært utbredt og svært synlig.

Lørdag kunne Budstikka formidle opplevelsen av å være usynlig som fattig i våre to kommuner. Her ble det tydelig at «fattigdom» handler om langt mer enn lav inntekt.

Kanskje fjerner politikere og byråkrater ordet «fattig» fra sitt vokabular for å skåne dem det gjelder.

Kanskje drysser kommunene penger over store grupper av mennesker – ungdom, for eksempel – for å ikke stigmatisere enkeltpersoner. Det kunne jo være de traff én med «vedvarende lavinntekt» også.

Men problemer løses ikke på denne måten. Smerten ved å måtte be trenere om rabatt på treningsavgift etter først å ha ignorert to purringer fra klubben, er like følbar for dem av oss det gjelder.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Å bli hjemme mens skolekorpset, koret, basketlaget eller klassekamerater reiser langt av sted, er like vondt. Når fotballkarrieren må legges på hylla fordi treningsavgiften er så høy fordi kommunen vil ha markedsleie for kunstgressbaner; da handler det om andre ting enn «vedvarende lavinntekt».

Da handler det om å erstatte språk alle forstår med mer eller mindre innholdsløse ord, og på den måten slippe å ta inn over seg hva problemet handler om.

Underholdningsverdien i kommunal språkbruk kan i perioder være svært høy.

Byråkrater og politikere er rå på å lansere mer eller mindre innholdsløse begreper i håp om å fremstå som handlekraftige uten å støte noen.

Vernede bedrifter skal offisielt kalles «vekstbedrifter», enda de er de eneste i norsk næringsliv der vekst er underordnet. Kanskje er «rom» fortsatt mindre stigmatiserende enn «sigøyner»

I Asker snakker kommunen stadig om «medborgerskap» og «samskaping». Honnørord fine som få. Men hva betyr de? Gjør hva du vil, hvor du vil så lenge ingen blir plaget, kommunen får være i fred – og du tar regningen selv?

«Klimaklok» er det nye honnørordet i Bærum kommune. Politiske signaler tyder på at «klimaklok» er betegnelsen på tiltak med et snev av miljøvennlighet over seg. Og som ikke samtidig plager noen, irriterer noen eller kan provosere velgere.

Asker kommune ser ut til å introdusere sin egen variant innenfor fattigdomsbekjempelse: Om kommunen iverksetter tiltak som kan inneholde et element av hjelp til underprivilegerte i samfunnet, gjerne finansiert av staten, som ikke koster oss andre noe og ikke går på bekostning av andre gode tiltak?

Da må jo kommunen være «krøsus-klok»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags