Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Asker følger ikke byggeforskriften

Eieren av denne villaen på Borgen i Asker har lenge kranglet med kommunen om et ekstra kjøkken i underetasjen. En praksis en rekke arkitekter i Asker mener ikke er ifølge byggeforskriften.

FOTO: KARL BRAANAAS

Asker kommune følger ikke signalene fra staten og den nasjonale byggeforskriften.

Tidligere leder av bygningsrådet i «gamle» Asker kommune kommer i Budstikka den 23. januar, med desinformasjon og en rekke misforståelser angående «kjøkkenregelen». Det er uheldig. Når Budstikka gjennom grundig journalistikk har offentliggjort alvoret, er det lite passende med et forsøk på å tåkelegge regelen, og godsnakke prosessen som har ført til regelen.

Det er allerede vanskelig nok for innbyggere i «gamle» Asker å forholde seg til de fakta som har blitt allmenn kjent.

«Kjøkkenregelen» er et svært uheldig grep

«Kjøkkenregelen» er et svært uheldig grepDet er ikke rart om folk flest ikke forstår alvoret i Askers abstrakte særdefinisjon av boenheter før man får en bot på 10.000, – og dagsmulkt på 1.000, – fordi man har et lite hybelkjøkken i kjelleren. Noe som i alle landets øvrige kommuner, og i plan- og bygningsloven, er tillatt og uten søknadsplikt. Det er til og med oppfordret til av daværende minister Jan Tore Sanner, for å kunne utnytte eksisterende bygningsmasse bedre.

«Kjøkkenregelen» er et svært uheldig grep som ble innført med kommuneplanen i november 2017. Arkitektene i Asker, inkludert kommunens ressursgruppe, var sterkt kritiske til denne regelen, noe vi varslet om i klar tekst og i ulike debattinnlegg i Budstikka.

Hensikt med regelen var å unngå ombygging av småhus til hybelhus for profesjonell utleie. Dette har aldri vært et problem i Asker, og det finnes ingen dokumentasjon om hybler i kommunens eksisterende bygningsmasse, eller hyblers konsekvenser for sosial og teknisk infrastruktur.

Holmen påstår også at dette var for å bevare boligområdene, men dette er i beste fall en misforståelse, da slikt (f.eks. uteareal, boligstørrelser, brann- og støyprosjektering) blir effektivt regulert og ivaretatt gjennom andre paragrafer i kommuneplan og teknisk forskrift. Dette har ingenting å gjøre med hvorvidt folk har et ekstra kjøkken i sin egen bolig.

Konsekvensen av regelen ble derimot at huseiere som har kjøkken i kjelleren, uansett når det er satt opp, er skyldige inntil de kan bevise det motsatte. Dette strider mot et helt grunnleggende prinsipp i en rettsstat.

Mot bedre vitende påstås det at Askers definisjon av «boenhet» ikke var ny i 2017, og kun var en tydeliggjøring av kommuneplanen. Utbredt dokumentasjon og utallige byggesaker samt skriftlige uttalelser fra ansatte i plan- og bygningsavdelingen beviser det motsatte. Det er på tide å skrote regelen, slik ordfører foreslår.

Mens denne bestemmelsen evalueres, bør det gis generell dispensasjon inntil neste kommuneplanrullering. Det er betimelig at saker hvor kommunen påstår at man har et kjøkken for mye stilles i bero.

Faktisk selvstendige boenheter (jf. SAK§2.2) som kan seksjoneres, skal selvsagt vurderes og behandles som sådan.

Med en ny sammenslått kommune, og et nytt politisk utvalg for plan og byggesaker, er bygningsrådet for gamle Asker historie. Dette gir muligheter for å rydde opp i feil og misforståelser fremmet fra noen ledende politikere. Forutsigbarhet, og effektiv ressursbruk, er det som innbyggere, utbyggere, ansatte i plan- og bygningsavdelingen og politikere trenger.

Arild Eikaas - 1,2,3 arkitekter, Helle Sjåvåg, sivilarkitekt mnal, Sidsel Bryde - Fristed Arkitekter, Pieter Paul Furnée - Boxs Arkitektstudio AS, Ole Fredrik Forde - Hartmann Arkitekter AS, sivilarkitekt MNAL Randi Slåtten og Andreas Poulsson - Driv arkitekter

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.