Arbeidssøker i Bærum

INNVANDRER: – På overflaten er jeg en brun innvandrer som snakker en «kebab»-versjon av norsk. Men, inni meg er jeg høyt kvalifisert, erfaren og dyktig, skriver Sudipa Chakraborty (36), bosatt på Høvik og med arbeidsbakgrunn fra India.

INNVANDRER: – På overflaten er jeg en brun innvandrer som snakker en «kebab»-versjon av norsk. Men, inni meg er jeg høyt kvalifisert, erfaren og dyktig, skriver Sudipa Chakraborty (36), bosatt på Høvik og med arbeidsbakgrunn fra India. Foto:

Av

På jakt. Året var 2013, og en telefonsamtale med mannen min forandret alt.

DEL

«Jeg fikk en mulighet fra mitt morselskap til å jobbe i Norge. Skal vi?» spurte han.

«Men, jeg forventer å bli forfremmet på jobben min snart», sa jeg.

Les også: Syriske Maissaa (38) kjørte rundt med egen CV

Les også: Innvandring bare negativt?

Vel, etter å ha tilbragt søvnløse netter og endeløse diskusjoner med familie og venner bestemte vi oss for å pakke våre kofferter og flytte til Norge 17. mai 2013.

Som kommunikasjonsspesialist med syv års erfaring i media og kommunikasjon, hadde jeg jobbet med noen av de ledende selskaper som Microsoft, CGI og Target i India.

Med to mastergrader, i engelsk og journalistikk, hadde jeg startet min karriere som journalist med to av de ledende avisene i India. Det var sikkert bruk for meg i Norge, tenkte jeg.

En vakker sommer ventet på oss: Jeg ble nesten forelsket i Norge. Men, sene vinterkvelder var de vanskeligste.

Utallige jobbsøknader, telefonsamtaler, endeløse timer brukt på Finn.no og LinkedIn ble den sentrale delen av livet mitt. Å være en jobbsøker er virkelig en fulltidsjobb og ganske stressende!

Det var tips og forslag fra alle jeg møtte: fra min utleier til venner, til en elskverdig bibliotekar på Bekkestua.

Lær norsk. Ring folk, skriv og møte dem. Arbeid som praktikant. Gå til Nav. Besøk rekrutteringsfirmaer og så videre.

Jeg meldte meg på norskkurs og klarte A2-nivået innen seks måneder. Jeg tok kontakt med Nav Bærum også. På grunn av mine høye kvalifikasjoner hadde de lite å tilby.

«Du har en sterk CV. Men, mange er usikre på å ansette innvandrere her», sa en arrangør på et jobbseminar i Oslo.

Nå begynte jeg å møte folk og skrive frilansartikler. Mange kaffemøter førte til en seks måneders ubetalt praksis som kommunikasjonsskribent hos Norway India Chamber of Commerce og Industri.

Et annet kaffemøte førte til et engasjement som Sosial Media Spesialist i firmaet IntraPoint. Igjen fikk jeg en fantastisk referanse for å ha bidratt på deres blogg og doblet tilhengere på LinkedIn.

Etter fire år hadde jeg en følelse av at jeg hadde mislyktes, og jeg trakk meg inn i en kokong. Akkurat da fikk jeg en veileder fra Nav.

På hennes råd bestemte jeg meg for å starte «fra scratch». Jeg fikk jobb som SFO-assistent. Dette var et gjennombrudd, en mulighet til å forbedre min norsk og komme inn på arbeidsmarkedet.

Men det ble vanskeligere enn jeg trodde. På overflaten er jeg en brun innvandrer som snakker en «kebab»-versjon av norsk. Men, inni meg er jeg høyt kvalifisert, erfaren og dyktig.

Jeg ble fanget mellom to versjoner av meg selv. Jeg er glad for å jobbe med barn. Men, hva med min høye utdanning og lange erfaring? Jeg var bekymret.

Veilederen min forsto det og søkte meg inn på et jobbrettet tiltak hos Din Utvikling: Der traff jeg en karriereveileder som forsto og respekterte mitt potensial og høye ambisjoner.

Tiden gikk fort, og jeg besto norskprøve B2. Raskt fikk jeg et seks måneders engasjement hos Gyldendal Norsk Forlag som innholdsspesialist for å skape interaktive og interessante digitale ressurser for E2, engelskbok for videregående skole.

Foreløpig jobber jeg som vikarlærer og SFO-assistent i tillegg til de frilansoppdragene jeg får. Mitt ønske for 2018 er en jobbmulighet hvor jeg kan få gjøre det jeg er best til: kommunikasjon, SoMe og skriving.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Mens jeg fortsetter å jakte, prøver jeg å føle meg positiv hver dag og gjør akkurat som faren min alltid sa: Aldri gi opp, og aldri glem å smile.

Godt nytt år!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags