Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Åpenhet – respekt – mot?

Hammerbakken skole er ikke en liten skole i nasjonalsammenheng, skriver innsenderen. Her fra en protest- aksjon ved skolen.

Foto: TRINE JØDAL

Takk for svar til Marianne Rieber-Mohn (19.08.19). Jeg setter stor pris på svar, det er mer enn dine politiske meningsmotstandere gir. Høyre og Fremskrittspartiet avfeier meg med taushet. Jeg ser for meg at det er et forsøk på å slippe å ta stilling til en brysom sak, men jeg kan ta feil.

Du speiler meg godt i det du skriver, og slik virker det som et godt svar på mine bekymringer. Min umiddelbare reaksjon, og trolig andres, er at avgjørelsen er gjennomtenkt. Hammerbakken skole er et «greit offer» i den store sammenhengen. For det gis inntrykk av at lokalsamfunnet og elevene vil kompenseres greit.

Det kan derfor trenges en presisering: Tomten er ikke tenk til fellesskapet. Det er tenkt til omsorgsboliger for eldre, rusomsorg eller lignende. Honnørordene sier flerbruksmuligheter, men innbyggermøtet med kommunen ga oss klare indikasjoner på at det er for kostbart, og lite interessant, å legge penger i et slikt tilbud.

De økonomiske kalkylene var i beste fall syltynne.

Skolen vår er ikke en liten skole i nasjonal sammenheng. Det er politisk vedtatt at den omtales som liten. Fra dette året vil elevtallet synke. Klassene er vedtatt mindre. Dette skoleåret er det syv barn som ikke fikk plass i første klasse. Begrunnelse har vi ikke fått, men det er lett å tenke politikk i avgjørelsen.

Argumentet for vedtaket om nedleggelse var uttalt økonomisk i «Skolebehovsanalysen». De økonomiske kalkylene var i beste fall syltynne. Det kom mange innspill som viste at de var direkte feil. At bygningsmassen skal bevares og utbedres til annet bruk, var hovedargumentet for å avslutte driften. Utleie vil gi økonomisk overskudd. Enhver som har vært på Hammerbakken skole forstår at det er urealistisk. På innbyggerinvolveringen ble gjenbruk avfeid som alternativ fra kommunalt hold. Bygningen er for dårlig, og fungerer ikke til noe annet enn drift av skole, ble det sagt. Ingen overraskelser der, med andre ord. Hovedargumentet for nedleggelse er dermed uten tyngde.

Sikring av skoleveien skal gjennomføres, sier du. Vel, den er gjennomført. Og det er lite betryggelse i det. Noen titalls meter ekstra gjerde er satt opp. Fortsatt ligger Lomma åpen og tilgjengelig for enhver som ønsker en snarvei over isen, eller utfordre andre til lek og «heltemot».

Bærum har visjoner for elevene sine. Arbeid mot mobbing, arbeid for inkludering og andre bidrag til våre barns danning. Vi vet en viktig faktor er tilstedeværelse av foreldre. Vi skal kjenne våre barns lokalmiljø, som skolen er. Vi skal bistå barna i å bli elever. Vi skal guide, veilede, utfordre og hjelpe. Hvordan får vi det til om vi følger på omgang, og er innom skolen en gang «hver tredje uke»?

Jeg ser at lokalpolitikerne står i mange dilemmaer. Men i denne saken har det tydelig gått litt kjapt i svingene. Lokalmiljøet, elevene og miljøet er de største taperne. Jeg har stilt spørsmålet før, og stiller det igjen: Hva er egentlig viktig nok til å bevare?

Tar dere utfordringen og vurderer saken på ny? Da viser dere oss lokalpolitikkens fabelaktige muligheter i praksis!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.