Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Alle har ikke frihet til å velge

– Problemet med fritt skolevalg/karakterbasert opptak er at det har bidratt til å dyrke frem A- og B-skoler i Asker og Bærum, skriver Rune Flaaten Bjørk.

– Problemet med fritt skolevalg/karakterbasert opptak er at det har bidratt til å dyrke frem A- og B-skoler i Asker og Bærum, skriver Rune Flaaten Bjørk.

FOTO: PRIVAT

Både min niese og en tidligere student svarer i Budstikka 18. desember på mitt innlegg i debatten om fritt skolevalg. Takk for nyttige innspill! Vi må nok enes om å være uenige om både politikk og forskningsmetodikk.

Først vil jeg beklage min stereotypiske oppdeling i flinke og avslappede elever. Selvfølgelig kan elever med gode karakterer også slappe av og gå på fest. Dette var ikke slik ment. Jeg brukte betegnelsen avslappet som en positiv reformulering av ikke å gjøre det godt på skolen.

Mange ungdommer klarer imidlertid ikke å slappe av på skolen. Da jeg jobbet som psykolog i skolehelsetjenesten i Bærum kommune, snakket jeg med mange ungdommer som utviklet psykiske helseplager i ungdomstiden, blant annet i frykt for det akademiske spillet. De var redde for ikke å være bra nok.

Jeg unner ingen elever å bli utkonkurrert fra nærskolen sin. Det betyr ikke at det er galt at man får mulighet til å søke seg til andre skoler. I Vikens vedtak skal være mulig for elever med særskilte behov (for eksempel mobbing) å søke seg til andre skoler.

Problemet med fritt skolevalg/karakterbasert opptak er at det har bidratt til å dyrke frem A- og B-skoler i Asker og Bærum. A-skolene er ikke bedre skoler, men tiltrekker seg en homogen gruppe elever med gode karakterer og fortrenger elever med dårligere karakterer. 

Det er et filosofisk spørsmål hvorvidt mennesket har valgfrihet. Vi tar jo valg hele tiden. Jeg velger Coca-Cola eller Sprite. Jeg velger L’Oréal. Fordi jeg fortjener det … 

Jeg velger imidlertid ikke selv å ha lærevansker, konsentrasjonsvansker, dysleksi, prestasjonsangst eller dårlig tallforståelse, ordforståelse eller lesehastighet. 

Faktum er at barn kommer til verden og vokser opp med svært ulike forutsetninger for å lykkes på skolen. Med karakterbasert opptak forsterkes disse forskjellene. Det finnes ingen god politisk begrunnelse for å bidra aktivt til å øke forskjellene i samfunnet. Det er dårlig helseøkonomi. Det er dårlig samfunnsøkonomi.

Se for deg følgende scenario: Lille Oscar har ikke lært å si bokstaven R i barnehagen og kommer ikke inn på nær-barneskolen sin. Han må derfor reise en time med bussen til en annen barneskole. En B-barneskole. 

Vi kan gjerne le av dette eksempelet, men faktum er at den akademiske segregeringen begynner langt tidligere i en del andre land (for eksempel Tyskland). Dette er skremmende. Jeg unner Oscar en plass både i nærbarnehagen, nær-grunnskolen og på nærskolen på videregående.

Videregående opplæring har blitt omtrent like vanlig som å gå på grunnskolen. De færreste velger nå å ikke gå på videregående. Det beste ville være om vi kan utsette det akademiske spillet noen år, til elevene skal søke opptak på universitet og høyskole.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.