Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Alarmen går for barna

– Flust av saker får helt urimelige utslag når det gjelder avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. Mustafa Hasans sak er ett av mange eksempler, skriver innsenderen.

– Flust av saker får helt urimelige utslag når det gjelder avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. Mustafa Hasans sak er ett av mange eksempler, skriver innsenderen.

Foto: TRINE JØDAL

Arvesynden lever i beste velgående i Norge. Det kan man ikke si om barna som har vært her i mange år, men likevel trues med utkastelse. Ofte til et land de hverken har vært i eller har noen tilknytning til. 

Nå slår toppjurister alarm om at Norge bryter sine forpliktelser, både etter barnekonvensjonen, flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen. Regjeringen, Ap og Sp vender det døve øret til.

Jeg håper dere snart hører alarmen, for barnas skyld og for hva slags land Norge skal være. For vi kan bedre enn dette.

Norge har et regelverk som skal sikre at det tas særlige hensyn til barnets beste i utlendingssaker. Likevel får flust av saker helt urimelige utslag når det gjelder avveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn.

Karin Andersen er stortingsrepresentant for SV i Hedmark og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen.

Karin Andersen er stortingsrepresentant for SV i Hedmark og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen.

Foto: STORTINGET

Mustafa Hasans sak er ett av mange eksempler. Han kom til Norge som seksåring, og er oppvokst her. Til sommeren fullfører han videregående. For ham er Norge hjemlandet, slik det er det for andre som er oppvokst her.

Men nå skal han kastes ut. Til Jordan. Han kan hverken lese eller skrive arabisk og har ingen forutsetninger for å kunne fortsette sin skolegang eller komme ut i arbeidslivet der.

Bakgrunnen er at moren da hun kom til Norge i 2008 oppga å være palestiner, noe hun opprinnelig er, men etter ekteskap med en jordaner ble hun statsborger der.

Dette kan selvfølgelig ikke Mustafa klandres for.

Mustafas bror Abdel har fått opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn og lang botid i Norge. Mustafa har akkurat den samme bakgrunnen, men fått avslag. 

Sakene er like, og det viser tilfeldighetene og urettferdigheten som rår nå. Utlendingsnemnda vedgår i sakspapirene at han har sterk tilknytning til Norge, men at «innvandringsregulerende hensyn» må gå foran barnets beste.

Mustafas sak bare ett eksempel. Mange husker kanskje Butt-saken, hvor Norge ble dømt i menneskerettighetsdomstolen for utsendingen. 

Det er ikke lov å sende ut barn som er blitt igjen og vokst opp her, kun fordi de fyller 18 år. Men Norge gjør nettopp det. Alle eksemplene viser hvor viktig det er å gå gjennom Utlendingsnemndas praksis i slike saker. SV har fremmet forslag i Stortinget om dette, og at sakene skal settes på vent frem til det er gjort. Det skal stemmes over i Stortinget 23. februar.

I lys av det har også fem advokater på dette feltet sendt brev til Stortinget der de slår alarm og påpeker flere alvorlige mangler i behandlingen av disse sakene. De påpeker at Mustafa-saken ikke er en enkeltsak, men et tegn på at innvandringsregulerende hensyn nå trumfer barnets beste i altfor stor grad.

For advokater som arbeider på rettsområdet er dette ingen overraskelse, men en beklagelig bekreftelse på at systemet må endres, og at Norge må ha en større respekt for barns rettigheter.

Dette er alvorlige varsler, og jeg utfordrer regjeringspartiene, Ap og Sp til å høre alarmen og dermed støtte forslaget om å sette alle sakene på vent, slik at Mustafa og andre barn og ungdom i samme situasjon får bli her de hører hjemme. I sitt hjemland, Norge.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.