Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Alarm om grunnleggende rettigheter

– Mustafa-saken er ett av flere eksempler på at innvandringsregulerende hensyn trumfer sterke menneskelige hensyn og barns rettigheter, skriver innsenderne om den planlagte utsendelsen av Mustafa Hasan (18) fra Asker.

– Mustafa-saken er ett av flere eksempler på at innvandringsregulerende hensyn trumfer sterke menneskelige hensyn og barns rettigheter, skriver innsenderne om den planlagte utsendelsen av Mustafa Hasan (18) fra Asker.

Foto: TRINE JØDAL

Vi slår alarm om utlendingsforvaltningens manglende ivaretagelse av grunnleggende rettigheter i norsk regelverk og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

Som nytt medlem av FNs sikkerhetsråd, har Norge sagt at respekt for menneskerettighetene og styrking av folkeretten er prioritert. Dette svikter imidlertid på utlendingsrettens område.

Mustafa-saken er ett av flere eksempler på at innvandringsregulerende hensyn trumfer sterke menneskelige hensyn og barns rettigheter. Mustafa må reise ut av Norge etter 12 år her, 11 av dem som barn.

Stortinget har gjennom flere presiseringer i regelverket uttrykt et klart ønske om å ivareta hensynet til barnets beste og vektlegge barns tilknytning til Norge, i tråd med FNs barnekonvensjon. I 2014 måtte Stortinget gripe inn i behandlingen av lengeværende barn og i 2017 i sakene til enslige mindreårige asylsøkere, fordi forvaltningens behandling av barna var strengere enn hva stortingsflertallet ønsket.

Vi ser i dag at utlendingsforvaltningen fortsatt ikke respekterer føringene Stortinget har lagt. Innvandringsregulerende hensyn vektlegges gjennomgående tungt og brukes som grunnlag for å fravike den vekt Stortinget har besluttet å gi barns tilknytning. Det ivaretar ikke Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen.

Utlendingsnemndas (UNEs) arbeidsform ivaretar dessuten ikke rettssikkerheten. Hele 95 prosent av sakene blir avgjort av nemndleder alene eller kun av sekretariatet. UNE omgår dermed utlendingslovens krav om at i saker der det foreligger tvil av betydning for resultatet, skal det innkalles til nemndmøte. 

Selv i saker der en asylsøker har vunnet frem i domstolene, ser vi i dag at en nemndleder beslutter et nytt vedtak alene, selv om det da beviselig er grunnlag for tvil.

Det er også et voksende problem at UNE ikke innretter seg etter rettskraftige dommer, selv i saker der utlendingen har vunnet i Høyesterett. UNE tar omkamp ved å fatte nye avslag. At utlendingsforvaltningen ikke respekterer rettsavgjørelser, er et alvorlig brudd med grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Norge er dømt for å krenke Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i flere saker, og flere saker er nå til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Det er også et voksende problem at UNE ikke innretter seg etter rettskraftige dommer.

EMD har blant annet sagt at dersom utenlandske barn har fått en selvstendig tilknytning til Norge, skal ikke barna nødvendigvis identifiseres med foreldrenes handlinger. EMD har i Butt-saken mot Norge (2012) slått fast at dette også gjelder personer som har fylt 18 år, såfremt de som barn er blitt etterlatt i Norge uten foreldre. Dette er tilfellet i Mustafas sak.

Utlendingsforvaltningen bør følge folkeretten korrekt og lojalt, særlig fordi de aller fleste utlendinger og flyktninger ikke kan søke beskyttelse hos domstolene. De færreste har økonomisk evne til det. 

Uten midler samlet inn av støttegrupper eller advokater som er villig til å jobbe uten vederlag, ville det knapt ha vært mulig å få prøvd selv de mest prinsipielle spørsmål for retten.

Den tunge vektleggingen av innvandringsregulerende hensyn foran menneskelige hensyn og barns rettigheter bekrefter dessverre at det er behov for en gjennomgang og endring av regelverk og praksis, for å sikre respekten for internasjonale konvensjoner og rettsstatens fundament og soliditet.

Vi støtter derfor forslaget som nå er til behandling i Stortinget om å la utsendelse av lengeværende barn bero, inntil regelverk og retningslinjer for utlendingsforvaltningens praksis er gjennomgått. Det er nødvendig for å ivareta menneskers grunnleggende rettigheter.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.