Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ærlig talt, skolegudstjeneste i 2018?

ELEVER I KIRKEN: – De som vil i kirken, får gjøre det utenom skoletiden, skriver innsenderen. Her fra en skolegudstjeneste i Holmen kirke i 2016.

I år igjen får barna i barneskolen med lapp hjem om skolegudstjeneste, som er skolens formelle skoleavslutning.

Som et alternativ tilbyr de et livssynsnøytralt opplegg på skolen i samme tidsrom, men da må barnet levere en lapp.

De må altså aktivt velge noe som burde vært den eneste aktiviteten.

Det er opp til skolen selv å bestemme hvordan skoleavslutningen skal være.

Ordene «skole» og «gudstjeneste» hører ikke sammen. Jeg mener det er feighet at dere i 2018 fortsatt synes det er ok med skolegudstjeneste.

Religion er en privatsak, uansett religion, og å gå i kirken kan de som vil gjøre i sin egen fritid, og ikke i skoletiden.

Noen vil kanskje si at det er vel ikke så farlig? Nei, denne skolegudstjenesten er ikke så farlig, og heller ikke noe som lurer mine barn, men det er samtidig en legitimering av religiøs snikpropaganda som er helt ugrei.

Og da er det en prinsippsak. Snu på det og tenk at skolen skulle ha skolemoskéavslutning, eller skolesynagogeavslutning, og de som ikke ville, måtte ha med lapp hjemmefra.

Nei, da ville mange fare opp. Samme sak. Like ugreit.

Andre vil kanskje si at dette har med å ta vare på gode juletradisjoner, eller den såkalte «kristne kulturarven». Dropp ordet «kristne» så er vi alle med på å ta vare på kulturarven.

Jul betyr å feire at lyset snur, vi tenner lys, vi samles, familie, venner, medmenneskelig omtanke, god mat og så videre.

Det er disse verdiene vi vil ha. Kristenhet har ingenting med dette å gjøre. Juletradisjon og kulturarven har vi hatt lenge før landet ble kristnet med sverdet.

Det som derimot hadde vært greit, var om skolen våknet opp og arrangerte en inkluderende skoleavslutning for alle, livssynsnøytral, med sang og hygge, eller hva skolen og barna måtte ønske.

Dette burde være standard. De som vil i kirken, får gjøre det utenom skoletiden.

Så i år igjen blir mitt barn med på «skolegudstjeneste». Ikke på grunn av den kristne kulturarven. Ikke fordi han tror et døyt på prestens eventyr. Men fordi han ikke vil ha en «alternativ» opplevelse i et klasserom med åtte andre, når alle vennene hans er i kirken.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Skoleledelse, eller hvem som bestemmer dette – ta til fornuften!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler