Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Å eldes i en koronatid

– En gang er alt dette over, men husker vi, og ikke minst, vet vi hva «normalen» er? spør Pamela Hill Griffiths, som er styremedlem i Pensjonistpartiet Bærum.

– En gang er alt dette over, men husker vi, og ikke minst, vet vi hva «normalen» er? spør Pamela Hill Griffiths, som er styremedlem i Pensjonistpartiet Bærum.

Foto: KNUT BJERKE

Jeg er midt i en situasjon jeg ikke klarer å komme ut av. Jeg eldes. 

Dette medfører konsekvenser både for meg og for samfunnet rundt. Jeg er på en måte både en byrde og en ressurs, men er ikke helt sikker på hva jeg er når. Ved fylte 50 og 60 år børstet jeg riktignok litt støv av meg, men nå føles det tyngre. 

Jeg er pensjonist, men føler meg ikke som det. Hva kan jeg brukes til? Koke kaffe? Steke vafler? Eller bruke tyngden av oppsamlet erfaring av et levd liv til å hjelpe andre politikere i Bærum til å se at eldre kommer til å være i et samfunn, slik de alltid har vært?

Fra tidenes morgen har folk blitt eldre. Alle fra lavest til høyest av rang her i landet. Med eller uten handikap. Med eller uten underliggende eller ny sykdom. 

Koronaen satte spotlight på de eldre. Nå skulle alle vernes. Tenk om eldre kunne være like verneverdige ellers også!

Nyhet: Nå kan flere eldre få en klem av familien. Det har bare tatt et års tid. Mens andre ting har vært åpnet og lukket etter tilfeldighetsprinsippet, har det vært enighet når det gjelder de eldre. 

Det har vært et savn både hos de eldre og de yngre når det å treffes har vært så å si umulig. Noen har kanskje til og med oppdaget dette savnet på nytt?

Jeg husker da min bestemor hadde bikket 90 år. Da måtte vi nesten være 100 prosent friske for ellers kunne hun dø. Tiden nå minner meg litt om dette. Underlig nok klør det aldri så mye i halsen som når du vet at alles øyne er på deg, selv om det bare er en tørr strupe det gjelder.

Om mange eldre hadde vært en bil, kan man jo tenke seg utgangspunktet. Mot en symbolsk sum er man plutselig uten bil og ansvar. Eldre biler skal ut av trafikken. Skal eldre mennesker ut av det store bildet og inn i omsorgstjenestens favn?

Omsider kom vaksinasjonen. Det vil si, den tar seg god tid. Nå er ikke jeg gammel nok til å få den enda. Det blir som barn når de sier: Først sier dere at jeg er for ung. Like etterpå er jeg for gammel.

En gang er alt dette over, men husker vi, og ikke minst, vet vi hva «normalen» er?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.