Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

3,67 timer i uken er ikke nok

– Jeg er skuffet, men mest av alt er jeg fortvilet, skriver Lisbeth Myhre.

– Jeg er skuffet, men mest av alt er jeg fortvilet, skriver Lisbeth Myhre.

Foto: TRINE JØDAL

I over ett år har jeg håpet på å få leve – ikke bare overleve. Jeg har etter beste evne og med hjelp fra fysioterapeut trent på å bli sterkere og selvhjulpen etter fem brudd i 2019. Mye er blitt bedre, men jeg må bruke elektrisk rullestol og kan ikke forflytte meg ved hjelp av bena. 

Jeg søkte om BPA (brukerstyrt personlig assistent) for å ha et brukbart liv. På det tidspunkt bodde jeg sammen med min kreftsyke mann som tross sine utfordringer var en viktig hjelper i mitt dagligliv. 

Søknaden om BPA var en del av planleggingen for hvordan jeg kunne klare meg når han ble sykere og ville dø i løpet av 2020. Bærum kommune mente at jeg trengte 40 minutter hjemmesykepleie, og jeg kunne ikke få BPA fordi jeg er over 67 år. 

Jeg klaget på vedtaket, men den ble ikke tatt til følge, og klagen ble sendt til Fylkesmannen. Etter mer enn fire måneder opprettholdt Fylkesmannen vedtaket, etter at de har bedt kommunen se på nye opplysninger. Kommunen snakket ikke med meg, men reviderte tjenestebehovet til 3,67 timer i uken. 

Min mann døde 14. juli, og jeg har manglet hjelp siden begynnelsen av juni da han ble mye sykere. 3,67 timer tilsvarer 3 timer og 40 minutter, har jeg fått opplyst. Fylkesmannen sier ikke noe om omfanget av tjenestene jeg er tildelt, men gir kommunen rett i deres selvråderett og at vedtaket er forsvarlig helsehjelp. Jeg vet ikke hvordan Fylkesmannen har vurdert mitt tjenestebehov.

Jeg erfarte at det ikke har noen hensikt å klage så lenge kommunenes selvråderett er det viktigste. Hvilke behov den enkelte tjenestemottager har tillegges ikke noe vekt. 

Jeg er skuffet, men mest av alt er jeg fortvilet. Situasjonen nå er at jeg er utslitt av å dekke mine basale behov på egen hånd (egne hjul). Flere dager har jeg fått store blødninger fra nesen kort tid etter å ha laget frokost og middag. Det gjør det vanskelig å spise. 

Jeg blir slapp og uvel og må droppe gåtrening med prekestol fordi jeg er redd for å miste balansen. Jeg vet at faller jeg, får jeg nye brudd og blir enda mer hjelpeløs. Jeg har medfødt benskjørhet og har hatt cirka 50 brudd i løpet av livet. Jeg er godt kjent med utfordringene, men har tidligere ikke bodd alene.

I handlingsprogrammet for 2021–2024 foreslo administrasjonen å redusere utgifter til omsorgstjenester, spesielt nevnes BPA. Jeg ser at Bærum kommune gjør hva de kan for å hindre funksjonshemmede i å leve selvstendige liv. 

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.