Etter flere år i hendene på andre koreografer ønsker paret nå å forme mer selv. I kveld har de urpremiere på sitt første koreografiske verk, «Linked». Stykket handler om det å være tilknyttet og tilhøre en annen person. Det å være to, men likevel alene.

– Alle har behov for å være en del av noe, kjenne seg igjen i noe eller noen, og samtidig være unik og sterk nok til å være alene. Problemet med å finne den balansen, er noe vi utforsker i denne forestillingen, sier Guro, som er vokst opp på Rykkin, men bor sammen med Vebjørn i Oslo.

– Egentlig bor vi i en koffert, vi jobber en del i utlandet og mye med en regissør i Belgia. I påsken danset vi i Houston, forteller hun.

Begge i Hollywood-film

Om det å kunne både leve og danse sammen synes begge er en stor fordel.

– Vi kjenner hverandre godt. Det at vi har gjort mange duetter sammen under ulike koreografer, gjør at vi er ganske effektive. Vi reiser mye og får oppleve stadig nye steder sammen. Det er ikke mange forunt, sier Schia. Noe kan også være litt utfordrende, mener stjerneparet.

– Arbeid og fritid flyter litt over i hverandre. Dette er ikke jobb, det er livet vårt. Vi er ikke alltid så flinke til å ta pauser, forteller Guro.

Hun har også hatt en rolle i Hollywood-filmen Anna Karenina, der Vebjørn også var danser.

– Det var spennende å jobbe med filmen, jeg tenkte: «Lille Guro fra Rykkinn, nå står du her sammen med Keira Knightley og Jude Law!» Det var mye bobling og sommerfugler på innsiden, samtidig som jeg prøvde å virke rolig og profesjonell på utsiden, sier Guro.

Guro er ikke fremmed for å spille i flere filmer og var en av 25 scenekunstnere som var plukket ut til «speed dating» med regissører og agenter i Northern Lights under Berlinaden i februar.

– Det fasinerende med film, er det veldig nære formatet. Til og med tankene dine blir synlig. Det har jeg tatt med meg inn i dansen.

LES OGSÅ:

  – Jeg håper Sondre velger meg

Nytt tilbud for de aller beste

Mer hjemme

Vebjørn og Guro ønsker å jobbe mer i Norge fremover. De siste årene har de danset mye i utlandet under den kjente belgiske regissøren Sidi Larbi Cherkaoui. Det har også danseren Jon Filip Fahlstrøm som danser solo i andre del av forestillingen, i stykket «Arounidance».

Koreografien er ved Christopher Arouni og handler om hvordan sorg ikke bare er en tilstand, men en prosess som kan bearbeides til noe positivt. Det er også Arouni som har hatt ideen og tatt initiativet til dobbeltforestillingen. Koreografen har spesialsydd forestillingen for Jon Filip Fahlstrøm, som har kommet hjem etter å ha bodd i utlandet i tre år.

– Vi er opptatt av ritualene og hva det innebærer, det sykliske man går gjennom i sorgarbeidet. Den menneskelige prosessen, ikke noe politisk eller religiøst. Prosessen tar ikke slutt, du slutter aldri å føle, men du finner virkemidler som gjør at du kommer videre. Dette er ikke en sørgelig forestilling, den handler mer om håp, sier Arouni.

Danseren Jon Filip Fahlstrøm forteller at han etter fremførelsenforestillingen er emosjonelt og fysisk utmattet.

– Alt er veldig kondensert, jeg får utløp for mye som trykker på, sier Fahlstrøm. Og selv om han ikke har selskap på scenen, vil han gjerne gi kred til de som står bak koreografi, lyd, lys, kostyme og scenografi.

- Jeg er ikke alene, sier han.

LES OGSÅ: Lingjærde hedret av kongen 

Tidligere danser

Siri Leonardsen fra Haslum er produsent og har tidligere vært pedagog på Kunsthøgskolen, der hun har undervist også de tre danserne i forestillingen. Også i dansekompaniet Carte Blanche har de samarbeidet.

– Dette er dansere av internasjonalt format. Det er hyggelig å kunne huse dansere som har gjort den type suksess, sier Siri Leonardsen.

– Både Schia, Sundby og koreograf Arouni har en distinkt stil med sans for estetetikk, ofte poetisk, sier hun.

Forestillingene er for lengst utsolgt.