– Mathandel på nett er ikke et blaff

NETTFRELSTE: Den lokale butikken er historie for Ole-Christian, Kristina Drage-Arianson og barna Alida, Oskar og Evald på Jar. FOTO: EVA GROVEN

NETTFRELSTE: Den lokale butikken er historie for Ole-Christian, Kristina Drage-Arianson og barna Alida, Oskar og Evald på Jar. FOTO: EVA GROVEN

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bensinstasjoner spiser seg inn på markedet som hentested for melk, brød, såpe og middager som handles på nett.

DEL

Dagligvareekspert i PA Consulting, Erik Fagerlid, er sikker på at innkjøp av dagligvarer via internett ikke er et blaff, og at bensinstasjoner blir et av stedene varene plukkes opp.

LES OGSÅ:  Nå legger flere dagligvarehandelen til nettet

Familien Drage-Arianson på Jar, som Budstikka skrev om i går, handler alle dagligvarer på internett. Småbarnsfamilien er midt i målgruppen.

– Denne type netthandel er også kommet for å bli i Norge, vi må bare innse at det er blitt slik. Ser vi til Sverige, Danmark Tyskland og Storbritannia er handling av dagligvarer på nett med levering hjem blitt en veldig vanlig løsning. Nøkkelen for å lykkes er distribusjonen og at det er enkelt for folk å plukke opp varene, sier Erik Fagerlid.

LES OGSÅ: Maten kan hentes på bensinstasjoner

Tror folk går lei

Varehandelekspert Odd Gisholt ved Handelshøyskolen BI er av en helt annen oppfatning. Til Budstikka i går sa han at netthandel med dagligvarer i bunn og grunn er et håpløst prosjekt.

– De aktørene som tilbyr levering av middagsretter med oppskrifter og råvarer representerer noe annet. Men jeg tror folk kommer til å gå lei disse også etter en stund, sa Gisholt.

LES OGSÅ: Handelsekspert: – Dette har jeg ikke tro på

Spesielt for nordmenn

Erik Fagerlid tror naturlige hentepunkter for varene fremover vil være bensinstasjoner i nærområdet, bedrifter som avtaler levering til ansatte på jobben eller at du plukker opp matposene sammen med barna i barnehagen.

Dagligvareksperten forteller at nordmenns handlevaner er veldig forskjellige fra for eksempel Sverige og Storbritannia.

– I snitt handler vi 4,3 ganger i uken, ofte skjer det på impuls og det er urasjonelt. 75 prosent av oss vet ikke hva vi skal ha til middag kl. 12 samme dag. I Sverige gjør familiene storhandel en til to ganger i uken mens det i Storbritannia skjer én gang, de har helt andre handlevaner enn hva vi har, sier Fagerlid.

– Passer for alle

Han mener dagligvarer på nett egner seg for «alle»:

1) De eldre som har kjøpekraft, som er på nett og som ikke kan eller orker å gå ut.

2) Småbarnsfamiliene som ikke har tid til å handle eller finne på middager hver dag.

3) Dagens tenåringer som i dag «handler alt annet på nett» vil også handle dagligvarer på nett.

– Hvorfor er det så få av de store dagligvarekjedene som tilbyr netthandel?

– Fordi de lever av å få oss inn butikkene sine. Netthandel innebærer mindre impulskjøp, sier Fagerlid til Budstikka.

Familier med god råd

Dagligvarer på nett har aldri tatt av i Norge. Ica og Rema prøvde allerede på 90-tallet, uten å lykkes.

Professor Sven A. Haugland ved Norges Handelshøyskole mener den største utfordringen for netthandel med dagligvarer er distribusjonen.

– Da netthandelen begynte for rundt 15 år siden, var det et blaff, kostnadene ble for høye. Nå ser det ut til at det er mer kostnadseffektivt, så denne gangen tror jeg det er mer bærekraftig. Men dette er først og fremst for de større byene hvor det er mange steder maten kan hentes, sier Haugland.

Han mener at de som benytter seg av tilbudet ikke er så opptatt av pris og ofte er familier med god økonomi.

LES OGSÅ: Over 80 butikker kjemper om kundenes gunst

Artikkeltags