SSB (Nettavisen): Fredag la SSB fram konsumprisindeksen på blant annet matvarer og alkoholfrie varer. På ett år har prisene steget med 12,7 prosent.

Til tross for den beskjedne nedgangen mener Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk i SSB at 2022 har vært et usedvanlig år for matprisene i Norge.

– Det har vært en eksepsjonelt år for norske matpriser, sier han til Nettavisen etter dagens pressekonferanse.

Kjendiskokk kaller pinnekjøttproduksjonen en skandale: – Dette forklarer den dårlige smaken

Største økning på 60 år

I februar ble norske forbrukere rystet over at matvarer hadde blitt 4,5 prosent dyrere på én måned. Men da tallene for juli kom, økte prisene fra juni til juli med 7,6 prosent.

– Vi har aldri sett en så stor økning i konsumprisindeksen på én måned noen gang før, forteller Kristiansen, og viser til at SSB startet målingene sine i 1960.

– Det er helt eksepsjonelt, sier han.

Normalt går prisene ned inn mot høsten og jul, men i år har det ikke skjedd. Prisene i matbutikkene peker bare oppover.

– Igjen så vi ikke det vanlige mønsteret hvor prisen normalt faller fra juli og inn mot vinter og høst. Det er et visst prisfall i forbindelse med kampanjer og tilbud, og et visst fall til august, men så stoppet prisene opp og ble liggende ganske flatt, også der hvor vi tidligere har sett prisnedgang i samme periode, sier SSB.

Han sier at det er ikke bare høsten som har vært uvanlig. Kristiansen sier det har vært et uvanlig år.

Så mye julemat får du for 100 kroner

– Ikke noe som tyder på at matprisene vil gå ned

Nettavisen har kontaktet Coop (Extra, Coop Mega og Obs). Norgesgruppen, som blant annet står bak Kiwi og Meny og Reitan Retail som står bak Rema 1000.

Vi har blant annet spurt om de har tatt ut hele kostnadsøkningen fra leverandørene. På det svarer kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, kontakt «nei». Han er ikke alene. Konkurrentene Norgesgruppen og Reitan Retail svarer tilsvarende på spørsmålet.

Dermed er dommen dyster; det blir ikke billigere mat for norske forbrukere. Tvert imot. Mye tyder på at prisene skal ytterligere opp.

– Det er dessverre ikke noe innen makrobildet som tyder på at prisene vil gå ned i nærmeste fremtid, men jeg har ikke lov til å indikere i detalj hvordan våre priser blir fremover, sier Stein Rømmerud, konserndirektør kommunikasjons og samfunnskontakt i Norgesgruppen.

– Både leverandører, distributører og kjeder opplever prisøkninger nå. Strøm, transport, emballasje, råvarer, gjødsel og alt annet som påvirker prisene har gått opp, men det er likevel fortsatt lavere prisvekst i Norge enn i landene rundt oss, sier han på et direkte spørsmål om de har tatt ut kostnadsøkningene på prisene i butikken.

Kristiansen i Coop påpeker at leverandørene har varslet økninger.

– Flere leverandører har allerede vært ute og varslet økninger, så vi må forvente at prisene øker ytterligere til neste år, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop, og utdyper:

– Hvis ikke regjeringen gjør noe med prisdiskrimineringen fra de store leverandørene, så blir det definitivt dyrere. Vi har mottatt to milliarder i varslede prisøkninger fra de vi kjøper varer hos. Det en smertegrense for hva man kan gjøre når konkurransen er så skjev som den er. Hvis konkurransemyndighetene gjør jobben sin, har vi langt større forutsetninger for å gjøre maten billigere for forbrukerne.

Han sier at Extra kommer fortsatt til å kjøre et hardt kampanjeløp, men at det blir krevende.

Kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes i Rema 1000 svarer slik:

– Ved prisvinduet i juli la vi kun inn de prisøkningene vi fikk fra leverandørene. Når varekostnader er vår største kostnad så vil det dessverre også påvirke priser ut til forbrukeren. Våre marginer har vært uendret på rundt 3,5 prosent siden oppstart i 1979, sier hun og tilføyer:

– Om fremtidige priser er det lite vi kan si av hensyn til konkurranseloven. Men da vi har to datoer i året, 1. juli og 1. februar hvor leverandørene har anledning til å justere sine priser, må vi forvente at det vil komme prisjusteringer, sier hun.

Dumper egg og setter opp prisene: – Det minner om gamle Sovjetunionen

– Matvareprisen viktigste årsaken til prisvekst

Hvordan ser dere for dere fremtidsutsiktene på matprisene?

– Vi har ingen offisiell prognose på det, jeg kan ikke ha så veldig sterk mening på SSBs vegne, men vi kan snakke om hva vi har sett før, og vi har sett at prisene har gått ned før, sier Kristiansen i SSB.

I 2020 gikk matprisene ned etter en veldig sterk vekst i matvareprisene på sommeren, men det var en særnorsk situasjon forklarer SSB.

– Det hang sammen med noe usikkerhet rundt avlinger og frakt under pandemien, i aller størst grad hang det sammen med hva som skjedde med den norske kronen, som svekket seg kraftig under utbruddet pandemien. Matprisene steg på grunn av det vi betalte for importert mat. Så styrket kronen seg på høsten og da ga det motsatt effekt, og da falt matprisene. Dagens situasjon er helt annerledes, og vi er ikke i en særnorsk situasjon når det kommer til at matprisene har steget.

Kristiansen sier at matprisene har steget og er høye, og vi vil ikke få en like rask reversjon nå, som vi så i 2020. Dette blant annet på grunn av krigen i Ukraina som skaper mye uro i verdensmarkedene.

– Det er en veldig høy prisvekst for mat og drikke, som er den aller største grunnen til at den samlede prisveksten er så høy som den er, sier han.