Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hei, Norsk Sykepleierforbund!
I dag skriver jeg for å adressere deres innspill til budsjett- og økonomiplan for Bærum kommune, og da spesifikt deres utsagn om CAN – Centro Asistencial Noruego i Altea i Spania.
For meg og min familie er dette et tilbud som står oss nært. Da min mor ble syk, fikk vi stor nytte av det.
I innspill til budsjett- og økonomiplan for Bærum kommune skriver Norsk Sykepleierforbund følgende:
«Kommunens tilbud i Altea er et godt tilbud for de som kan nyttiggjøre seg rehabiliteringstilbudet. Dette er per i dag svært få. Utover dette er Altea en helsereise for å forebygge helseplager. (…) Med behovet for styrking av rammene i eldreomsorgen, ser ikke NSF hvordan det fortsatt kan forsvares at man sender innbyggere i kommunen billige Syden-helsereiser.»
Dette tror jeg må være den mest innsiktsløse uttalelsen jeg noen gang har hørt fra sykepleierfaglig hold.
Norsk Sykepleierforbund åpner med å uttale at det er «svært få» som kan nyttiggjøre seg av rehabiliteringstilbudet på CAN, og fortsetter med å omtale tilbudet som «helsereise for å forebygge helseplager» og «billige Syden-helsereiser».
La ut personlig info om fagforeningsleder på Facebook
Dere klarer altså likestille et tilbud som er avgjørende for livskvaliteten til mange her hjemme, med en billig chartertur til Syden.
Kjapt hentet fra nett: På CAN har de norsk helsepersonell og har rom for 38 pasienter av gangen, for opphold som normalt varer i seks uker. Tilbudet er tilgjengelig for alle som har behov for rehabilitering etter brudd eller akutt funksjonstap.
Her er det vel noe som ikke stemmer, NSF. «Akutt funksjonstap» fremstår ikke for meg synonymt med «helsereiser for å forebygge helseplager» og «billige Syden-helsereiser».
Bærums treningsleir i Syden
Da min mor benyttet seg av tilbudet på CAN, hadde hun hatt to hjerneblødninger og hadde allerede vært på Risenga i Asker og på Fram i Bærum. Likevel er det ingen andre tilbud som har gitt like store resultater som oppholdet ved CAN.
Tilgang på trening syv dager i uken gir utslag i pasientens mobilitet. Men vel så viktig som treningen, er resten av tilbudet. For mange som nettopp har opplevd en stor endring i egen funksjonsevne, er det første gang de skal fungere i egen «leilighet», spise med andre mennesker, delta på utflukter og rett og slett trenes opp til å fungere i egen hverdag.
Men vel så viktig som treningen, er resten av tilbudet.
Da mamma kom hjem fra CAN, kunne hun gå selvstendig med rullator. Det var helt uaktuelt før. Hun turte å dra på restauranter, til venner, og til og med på Sandvika Storsenter. Det fordi hun hadde fått prøve det i trygge omgivelser på CAN.
38 pasienter av gangen, normalt i seks ukers opphold. Kjapp hoderegning indikerer at dette gir rom for behandling av i overkant av 300 pasienter per år. Er det «svært få»?
Men noe er vi kanskje enige om, Norsk Sykepleierforbund. Det er nok mange flere som kunne benyttet seg av tilbudet som finnes på CAN, enn som gjør det i dag. Vi er bare uenige i konklusjonen; CAN burde ikke rustes ned, men opp.
Samtlige som jobber i helsesektoren, inkludert dere, burde bli bedre til å kommunisere muligheten til pasienter og brukere. Men for å gjøre det, må dere forstå det.
(Innlegget er utdrag av e-post sendt til blant annet Norsk Sykepleierforbund Bærum, Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog, Askers ordfører Lene Conradi. Red.)
