Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det siste året har arkitekturopprøret, som ble startet av Saher Sourouri, fått vind i seilene.
Jeg meldte meg tidlig på, for sjelden har jeg vel vært mer enig med en gruppe på sosiale medier.
Arkitektonisk har vi kommet dit at det er vanskelig å se forskjell på en bolig, et kjøpesenter, et kontorbygg, et parkeringshus eller en boligblokk.
Det er firkantet og flatt, og fasadene består av glatte flater med glass, stål og betong. Særpreg, nei takk.
De aller fleste vet instinktivt forskjellen på pent og stygt, det kommer sjelden an på øyet som ser.
Om det er biler, båter eller bygninger, objektivt sett så er de fleste enige om hva som er pent og mindre pent.
75 sjekkpunkter skal sikre Bærum god arkitektur: – For mange betongbygg står for tett, det er stygt
Så er det naturligvis noen som mener at både Munchmuseet og det nye Nasjonalmuseet er vakkert, på samme måte som at noen også mener at Postgirobygget er vakkert. De utgjør et svimlende lite mindretall.
Det nye kommunestyret i Bærum som skal ta plass i rådhussalen etter 11. september, må rette betydelig mer oppmerksomhet på det estetiske uttrykket vi omgir oss med.
Et flertall har bestemt at Sandvika skal bli en by, men det kan se ut som at man tror at høyt og firkantet automatisk blir til en by. Slik er det ikke.
Gode bomiljøer skapes sjelden ved fokus på utbyggers behov, men heller ved å fokusere på innbyggernes behov.
En ørken av steinfliser er ikke en naturlig møteplass for noen, men torg, smale gater, gjennomganger og passasjer, kombinert med naturlig lys og solskinn, skaper gode og intime byrom.
Bygårder skal ikke være monumentale, de skal være tilpasset menneskets størrelse. Det betyr skråtak, det betyr maksimalt fem etasjer, og det betyr at første etasje ikke skal være en sammenhengende glassvegg.
Starter arkitekturopprør i Bærum
Når man spaserer rundt i de vakreste byene i Norge og Europa, så finner man alt dette.
Når et bygg brenner i disse byene, så er det ikke slik at man setter opp en moderne postkasse i glass, stål og betong som erstatning. Da bygger man stedstilpasset, fordi man skjønner verdien av bymiljøet.
Det er ikke noe som hindrer oss i å bygge slik i dag også. Det handler ikke om å kopiere eller forfalske historien, og det handler ikke om manglende evner blant arkitektene. Det handler mest om bevisstløse politikere.
Bærum bør vise veien og erklære at tiden for denne lite inkluderende arkitekturen er over.
Det nye kommunestyret kan sette en ny standard for hvordan vi ønsker at våre lokalmiljøer skal være. Det skal i hvert fall ikke stå på viljen til Fremskrittspartiet.
