Skip to main content

Slik ble et ulovlig skjenkested forvandlet til liten by

Gravemaskiner, heisekraner, stillaser rundt nybygg, trafikkaos, rullatorer og trillende foreldre med barnevogner. Bekkestua er i endring.

Lett latter høres fra folk med kaffe og bolle i hånden, ved runde bord ute på torget midt i sentrum ved siden av det hvite trebygget til bakeriet Samsons.

Vi er på restene av husmannsplassen Bechen fra 1650. For 98 år siden fikk stedet navnet Bekkestua. Ulovlig servering av øl og brennevin gjorde stedet populært.

De siste 100 årene har en rekke trehus og andre bygg blitt jevnet med jorden, for å gi plass til handlesentre og boliger.

– Flere av de gamle trehusene burde vært tatt bare på, sier Oda Tranulis.

På en benk ved skulpturpunktet midt i sentrum sitter 30-åringen sammen med kjæresten Nils Albjerk.

De siste 100 årene har det vært store endringer på Bekkestua. Dette bilde er tatt på samme sted som bildet fra 30-tallet. Til venstre sees kjøpesenteret og på høyre side er Ruud-gården med Vinmonopolet.

De siste 100 årene har det vært store endringer på Bekkestua. Dette bilde er tatt på samme sted som bildet fra 30-tallet. Til venstre sees kjøpesenteret og på høyre side er Ruud-gården med Vinmonopolet.

Foto: KARL BRAANAAS

Oda er født og oppvokst på Nadderud og har alltid vært glad i tettstedet.

– Det er jo en grunn for at vi sitter her i dag, vi synes det er koselig her. Men med alle blokkene som er bygget har de ikke klart å holde på sjarmen og identiteten som en gang var.

I dag står bare tre av trehusene tilbake i sentrum. Baker Samson holder til i det ene, Eie Eiendomsmegling i det andre og det tredje huser restauranten Villa Bekk.

Det er jo en grunn for at vi sitter her i dag, vi synes det er koselig her. Men med alle blokkene som er bygget har de ikke klart å holde på sjarmen og identiteten som en gang var.
Oda Tranulis

– Rent bymessig er Bekkestua blitt et bra sted og jeg synes utviklingen har vært positiv de senere årene. Men det mangler identitet og det er lite som er igjen som forteller om stedets historie. Særpreget er fraværende, sier arkitekt Erlend Blakstad Haffner fra Lysaker.

Oda Tranulis og Nils Albjerk trives på Bekkestua, men de mener stedet har mistet mye av sin identitet etter at de fleste gamle trehusene er revet.

Oda Tranulis og Nils Albjerk trives på Bekkestua, men de mener stedet har mistet mye av sin identitet etter at de fleste gamle trehusene er revet.

Foto: KARL BRAANAAS

Selv husker han «byen» som et busstopp fra da han var guttunge. Nå er stoppet en stor bussterminal knyttet til Kolsåsbanens T-banestopp.

Bekkestua er blitt Østre Bærums «hovedstad». Leiligheter som bygges selges til svimlende priser, ofte til eldre som flytter vekk fra villaer i nærområdet.

Coop-bygget på Bekkestua skal rives. Her har utbygger og arkitekter mulighet til å skape et signalbygg som kan sette mer preg på Bekkestua.

Coop-bygget på Bekkestua skal rives. Her har utbygger og arkitekter mulighet til å skape et signalbygg som kan sette mer preg på Bekkestua.

Foto: Christian Brevik

 Nylig ble boliger, i det nyeste godkjente byggeprosjektet Bekkestua Have, solgt for over 170.000 kroner kvadratmeteren. Det er rekord i Bærum.

I løpet av 14 dager i juni ble det solgt leiligheter for én milliard kroner i samme prosjekt.

Ennå er det over 600 nye boliger på vei tett på sentrum. Villa Bekkestuene, Rings Hus, Meglergården, Villa P og Frøytunveien 5-7, er navnet på noen av prosjektene.

Arkitekten mener noe av utfordringen til Bekkestua er at det er liten variasjon i det som er bygget.

– Det som er blitt en småby bærer preg av at hva som helst selger og det er lagt inn lite ekstra i arkitekturen. Det er for mange bokser som bare er smelt opp uten at det gir noe ekstra tilbake til omgivelsene. Bruken av farger er også fraværende, det er egentlig lite av det som er skapt de siste årene som man har grunn til å bli glad i som beboer, mener Blakstad Haffner.

Han hevder det som er bygget ikke er annet enn beholdere for leiligheter, og at det er for liten miks i sammensetningen og størrelsene.

– Det er også viktig for den sosiale sammensetningen slik at den blir mer variert.

Utviklingen av Bekkestua er ennå ikke ferdig, De neste årene skal det bygges over 600 nye boliger i og tett på sentrum. Etter at disse prosjektene er ferdige har politikerne sagt nei til videre utbygging.

Utviklingen av Bekkestua er ennå ikke ferdig, De neste årene skal det bygges over 600 nye boliger i og tett på sentrum. Etter at disse prosjektene er ferdige har politikerne sagt nei til videre utbygging. 

Foto: KIM VAN DER LINDEN
Slik så det ut på Bekkestua på 1960-tallet. Kun noen få hus på bildet er tatt vare på.

Slik så det ut på Bekkestua på 1960-tallet. Kun noen få hus på bildet er tatt vare på.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Oda Tranulis ser på Bekkestua som et lite og trygt samlingspunkt.

– Men det har dessverre mistet identiteten.

Nils Albjerk syns det er synd at trafikkerte Gamle Ringeriksvei, som snor seg mellom folk i sentrum og var i sin tid hovedveien til Ringerike, deler sentrum.

– Bilene bør bort, sier Nils, mens Oda nikker.

Paret kan bli hørt. Et flertall av Bærums politikere har sagt at de på sikt ønsker et bilfritt sentrum.

Erlend Blakstad Haffner mener den vesle stasjonsbyen også mangler kvaliteter som en bypark og at offentlige rom nærmest er fraværende.

– Likevel vil jeg si at T-banestasjonen er et veldig flott arkitektonisk prosjekt som preger stedet.

Arkitekten har lagt merke til at Bærums politiker er blitt mer opptatt av arkitektur og stiller andre krav til utbyggere og arkitekter i dag en for noen få åre siden.

– Politikerne gir dem et lite tupp bak, utfordrer og ber om mer variasjon. Det tror jeg er bra. Når Stabekk sentrum nå skal utvikles de kommende årene tror jeg vi kommer til å få mer av den variasjonen og særpreget som jeg etterlyser på Bekkestua.

– Det er morsommere å være i en liten by med forskjellige mennesker hvor byggene har varierende fasader og ulike farger og former.

Arkitekt Erlend Blakstad Haffner mener Bekkestua mangler kvaliteter som en bypark og at gode offentlige rom nærmest er fraværende.

Arkitekt Erlend Blakstad Haffner mener Bekkestua mangler kvaliteter som en bypark og at gode offentlige rom nærmest er fraværende.

Foto: KARL BRAANAAS

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.