Skip to main content
Foto: KARL BRAANAAS

Revet på 90-tallet – men stupetårnet reiste seg igjen

Av frykt for stygge ulykker ble stupetårnet på Kadettangen revet vekk. 25 år senere var det tilbake – som Bærums synligste byggverk.

I 2016 fikk arkitekt Ketil Finborud karrierens morsomste oppgave. Langs vannkanten av Bærum kommunes nye prestisjeprosjekt på Kadettangen, skulle det reises et stupetårn – et svært synlig byggverk som skulle stå side om side med rådhuset. 

Synlig for hundretusenvis av badere, trafikanter, båtfolk og turgåere året rundt. Det naturlige fokuspunktet for enhver fotograf, et symbol for Bærum. En drømmeoppgave for en arkitekt, men også en oppgave med en fallhøyde langt verre enn tårnets ti meter.

– Jeg husker prestasjonsangsten slo inn umiddelbart, forteller Fornebu-mannen Finborud. 

Før det første møtet skriblet han ned en «skranglete» skisse av et insektlignende byggverk, med tre tårn vevd inn i hverandre med trapper og stupebrett. Den skissen skulle aldri se dagens lys, men den fanget interessen og sikret oppdraget. Det skulle likevel ikke ta lang tid før Finborud og hans kolleger fant frem til den formen vi kjenner i dag.

Byggverket vokste frem, inspirert av den japanske bretteteknikken origami med sine enkle klare flater av hvitt papir.

– Byggverket måtte være enkelt, samtidig som at det var i stand til å gjøre veldig mye. Det skulle være et elegant, høyt og tungt byggverk, det skulle tåle belastninger og slitasje fra lekende barn og voksne, snø, is, sand, og vind og saltvann, forteller 60-åringen, som selv vokste opp med Kadettangen som et naturlig sted for lange dager på stranden. 

I en tidlig fase var de tre tårnene plassert bortover langs en brygge, som enkeltstående tårn. Det var først da arkitektene smeltet de tre tårnene sammen, at det virkelig løsnet.

– Det avgjørende punktet ble likevel da vi fant ut at vi kunne bruke tremeteren som bærende sokkel. Ikke bare styrket det konstruksjonen, men samtidig fremsto den ti meter høye toppen plutselig noe mildere for badegjestene, forklarer 60-åringen.    

Kanskje er det derfor at tårnets høyeste punkt – selve karsstykke – fremstår mindre skummelt på vei opp trappene enn på vei ned til vannoverflaten?

Slik kunne stupetårnet på Kadettangen sett ut. Dette var en av de tidligste utkastene med tårnløsningen som ble ført frem i utviklingen av prosjektet.
Slik kunne stupetårnet på Kadettangen sett ut. Dette var en av de tidligste utkastene med tårnløsningen som ble ført frem i utviklingen av prosjektet.
Foto: ILLUSTRASJON: WSP NORGE

I over 40 år hadde stupetårnet på Kadettangen vært et godt synlig landemerke frem til det ble revet i mars 1997.

«Nå har Bærum kommune jevnet landemerket med jorden, for å slippe å bære ansvaret ved eventuelle nye stupeulykker», skrev Budstikka da tårnet ble lagt i grus.

Det var Ellef Ruud, den gang avdelingsleder i Natur og Idrett i Bærum kommune, som forklarte at det var frykten for eventuelle anmeldelser som førte til avskiltingen av stupebrettet – som hadde stått der i over 40 år.

– Vi fikk bekymringsmeldinger om at det var for grunt der. På lavvann var det kun halvannen meter ned, så der kunne ikke stupetårnet være mer. På den tiden var det utenkelig å lage større dybde, forklarer Ruud, som nå jobber som spesialrådgiver for kommunen. 

Til lokalavisen kunne han den gang ikke love et nytt tårn med det første, men påpekte at det hørte naturlig til med tanke på kommunens fremtidige planer for Kadettangen. 

Det skulle gå 25 år før tårnet naturligvis var tilbake – med Ruud som prosjektleder for «Nye Kadettangen».

– Vi var opptatt av å lage et skikkelig stupetårn, og et skikkelig stupetårn skulle være ti meter høyt, forklarer Ruud og legger til at en av mulighetsstudiene i forkant hadde et forslag om et 26 meter høyt tårn. I tillegg skal tårnet på et tidspunkt ha hatt fargen oransje.  

Ruud er godt fornøyd med stupetårnet som til slutt reiste seg. 

– Det har nærmest blitt et symbol for Bærum. Andre kommuner har ønsket å kopiere det, men det har vi sagt nei til. 

– To år med nytt stupetårn. Har det kommet noen negative tilbakemeldinger?

– Jeg har ikke hørt noe negativt, og det tyder på at vi traff. Bekymringen må i så fall være at det er så populært, at det blir vanskelig å få folk til å holde avstand. Derfor måtte vi etter hvert opp med noen sperringer, for at det ikke ble for stort renn av stupere på en gang. 

Tårnet har nå for øvrig seks meter dybde under vannoverflaten – én meter mer enn hva som strengt talt er nødvendig. Årlig sjekkes det om avstanden ned til bunn har endret seg. 

Stupetårnet på Kadettangen var en attraksjon også tilbake i 1961.

Stupetårnet på Kadettangen var en attraksjon også tilbake i 1961.

Foto: ARKIV

– Dette tårnet trakk det beste ut av meg og mine kolleger, sier arkitekt Finborud. 

Oppvokst i Lommedalen og bosatt på Fornebu, bruker han Kadettangen ofte. Der hender det at han plukker han opp tilbakemeldinger fra tilfeldig forbipasserende, og overhører at praten er av det positive slaget.

– Jeg har noen ganger satt meg ned for å tyvlytte litt på samtaler, og det er utrolig morsomt å høre at det utelukkende er begeistring. Tårnet er én ting, men summen av alt kommunen har fått til her, er så bra. Dette er arkitektur som gir noe tilbake til folk flest, sier Finborud, som er divisjonsleder i WSP Norge AS.

Dette tårnet trakk det beste ut av meg og mine kolleger
Ketil Finborud, arkitekt
Arkitekten Ketil Finborud setter seg gjerne ned foran tårnet, for å høre tilbakemeldinger fra folk.

Arkitekten Ketil Finborud setter seg gjerne ned foran tårnet, for å høre tilbakemeldinger fra folk.

Foto: KARL BRAANAAS
Ikke alle var like fornøyd med Bærum kommunes planer om et stupebrett på Kadettangen i 1956.
Ikke alle var like fornøyd med Bærum kommunes planer om et stupebrett på Kadettangen i 1956.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.