Det blir russ i år også. Selvsagt, og hvilke utsikter til tidenes feiring når eksamen også i år er avlyst!

Det kan man mene mye om, men ikke her og nå. Jeg siterer fra Budstikkas lederartikkel 30. mars: «De fleste kan leve godt med glasskår og noen søvnløse netter et par-tre uker hvert år.»

Snakk for Dem selv, må det være lov å tenke.

For det første varer russetiden vanligvis lenger enn et par-tre uker. Mange netter på rad med øredøvende støy fra rullende partybusser er faktisk milelangt utenfor komfortsonen til mange mennesker og helt ødeleggende for de som skal stille uthvilte og opplagte på jobb tidlig neste morgen.

I tillegg kommer utbredt forsøpling med plastposer, isoporemballasje etter nattmat og ølbokser som flyter overalt der russen ferdes og feirer.

Mye har de vært gjennom om kultur og generell adferd, men dette synes å opphøre så snart uniformen kommer på. Anonymisering fører ofte til uønsket oppførsel. Anonymisering skaper ansvarsfraskrivelse.

Tanker som dette dukket opp under lesingen av lederartikkelen, som omhandlet utestengning fra fellesskapet som enkelte har opplevd. Det er ikke vårt anliggende her. Men det faller naturlig å minne om den kolossale ressursbruken i forbindelse med russefeiringen.

Svært mange har jobber utenom skoletiden for å være på høyden og ha råd til alt de hevder er «nødvendig». Selvsagt går dette hardt ut over skolearbeidet. Resultatene taler for seg.

Det er lenge siden det ble tatt initiativ til å utestenge russebussene fra skolegårdene i Asker og Bærum. Ingen ønsker dem dit igjen, og det gikk rykter om at enkelte «tøffinger» av noen russegutter etter storefri kunne skryte på seg å ha «fart over» minst to russejenter i løpet av en halvtime. Helter for noen.

Russen klager over at de har få steder å feste og å parkere bussene. Burde man gjøre det enda vanskeligere for dem, er muligens en kjettersk tanke. Feiringen her til lands har ingen paralleller ellers i Norden eller land det er naturlig å sammenligne seg med. Den er helt uproporsjonal med det som feires. 

Vi unner ungdommene feiring, men kanskje i noe nedskalerte former som ikke går ut over så mange medmennesker.