#10 Charlotte Erlandsson (48), Spikkestadbanen

En venninne i Sverige, som selv er konduktør, snakket så positivt om yrket og arbeidsdagene at hun fikk meg til å jobbe som konduktør.

Jeg jobber over hele Østlandet, og møter mange forskjellige folk. Som konduktør får man se hele samfunnet gjennom mennesker.

Folk er veldig hyggelige, passasjerer i Asker og Bærum skiller seg ikke ut den ene eller andre veien sammenlignet med andre deler av Oslo-området hvor jeg jobber. Passasjerene løfter blikket og sier «hei» og «takk for turen» – også pendlere som leser avis eller ser ned i mobilen om morgenen og ettermiddagen.

LES OGSÅ: 120 år med lokalt fokus

Man opplever mye som konduktør, og det trenger ikke være de store sakene for at jeg skal huske de. Jeg synes hverdagshistoriene betyr mye. En gang jeg sjekket togvognene på endestasjonen var det en ung jente som tok kontakt. Hun hadde glemt å gå av på riktig stasjon, var strømløs på mobilen og ikke godt kjent. Og det var mørkt. Jeg fikk kontakt med moren hennes og ordnet slik at de møttes. Dagen etter tok moren kontakt og takket. Hun fortalte at datteren hadde kjent meg igjen fra tidligere turer.

Jeg har ingen planer om å slutte, for jeg trives godt i jobben og i møtene med menneskene om bord. Jeg og passasjerene skal ha mange fine turer sammen i årene fremover.