#22 Pablo Nicotra (54) Skui
Jeg var jo tilnærmet en gategutt selv, så det er ganske logisk at jeg nå hjelper fattige barn i Buenos Aires.
Likevel er forskjellen veldig stor fra min oppvekst på Rykkinn på 70-tallet, til hverdagen til disse barna i slummen i hovedstaden i Argentina. Min gateguttilværelse var høyst frivillig. Jeg kunne når som helst komme hjem til både mat, seng og tak over hodet. Grunnen til at jeg valgte å tilbringe mesteparten av oppveksten min utendørs, var på grunn av fotball. I gata, på løkka og på Gommerudbanen.
LES OGSÅ: 120 år med lokalt fokus
PaMigos-prosjektet startet for snart tre år siden da jeg ble kontaktet av en argentiner på Facebook som trengte hjelp til å starte en fotballklubb. Han ønsket å holde barn og ungdom borte fra narkotika og kriminalitet, da det i dette området av byen var store muligheter for nettopp det – og mere til. Trist, men sant.
Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg for at dette ville jeg være med på. Genene mine er jo argentinske, og jeg har et sterkt bånd til landet. Ikke minst fordi jeg i to år spilte fotball der.
Jeg har fått samlet inn masse utstyr, særlig fra Jutul, som er blitt sendt av gårde de siste årene. Men det som trengs mest er penger, slik at vi kan bygge et trygt og sikkert klubbhus der ungene kan være. Planen er å få til et SFO-opplegg slik vi har her i Norge.