#17 Kari Helle Vik (66) Østenstad

Det er en fryd for å kjøre denne bilen, for jeg får så mange hyggelige nikk og tilbakemeldinger.

Mest morsomt er det å kjøre i nærheten av barneskoler. Da peker barna på bilen med en gang de har lest skiltet. Ofte så vil de snakke med meg også. Det er fint at bilen skaper så mye kontakt.

LES OGSÅ: 120 år med lokalt fokus

Det var barnebarnet mitt, Kristoffer, som begynte å snakke om at jeg burde skaffe meg et skilt med mormor på da det ble klart at myndighetene også her i Norge ville tillate personlige bilskilt.

Det syntes jeg var en veldig god idé. Etter hvert ble hele familien giret på at jeg skulle skaffe meg mormor-skiltet.

Jeg regnet med at noen andre også hadde lyst på akkurat de skiltet, så jeg satte meg ned ved pcen den dagen man kunne søke. Det var litt datatrøbbel i starten, men det gikk bra til slutt. Jeg fikk godkjent skiltet – og ble veldig glad for det.

Glad ble også barnebarnet Kristoffer. Nå er han blitt 14 år og synes fremdeles det er kult at mormor kjører rundt i en bil som heter «Mormor».

Bilen får frem smilet til andre trafikanter. For det er jo vanskelig å bli sint på en bilist som kjører rundt med en bil det står mormor på. Men det går begge veier – jeg må også oppføre meg ordentlig i trafikken. For jeg er jo ikke akkurat anonym i denne bilen.