Skip to main content

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

#104 – Målet mitt er OL

Målrettet: Sykdommen min er progressiv, så jeg må trene for å holde den i sjakk. Nå er det kjelkehockey, eller parahockey som det heter, som tar all min tid. Jeg trener med landslaget, men er for ung for å spille internasjonale kamper. FOTO: KARL BRAANAAS

I vår jubileumsserie '120 år i Asker og Bærum' er turen kommet til Andreas Gjessing Sundt.

#104 Andreas Gjessing Sundt (16), Drengsrud

Jeg har en sykdom som heter HSP (herditær spastisk paraparese). Den typen jeg har finnes det bare tre eller fire tilfeller av i hele verden. Det betyr at nervesignalene til bena blir svekket. Jeg kan gå litt, men blir fort sliten. Bena vet ikke hva de skal gjøre, rett og slett. Da jeg var liten visste de ikke om sykdommen, men jeg snublet mye. Så ble det verre, og jeg har operert to ganger.

For to år siden begynte jeg med kjelkehockey. Nå trener jeg med landslaget og det store målet mitt er OL i Beijing i 2022. Det betyr ti treningsøkter i uken, og kjelkehockey er hovedprioritet i alt jeg gjør.

Sporten har gjort meg veldig målrettet. Jeg var ikke det før.

Egentlig er jeg for ung for landslaget, og kan ikke spille internasjonalt før jeg fyller 17 år. Selv om jeg hadde vært lagets beste spiller, kunne jeg ikke spilt kamper. Men jeg trener med dem.

Nylig var jeg på styrketester å Olympiatoppen, og jeg var den eneste ikke-landslagsutøver der.

Les også: 120 år med lokalt fokus

Til høsten begynner jeg på Sandvika vgs på studiespesialisering, og jeg elsker realfag. Det blir toppidrett som programfag så jeg kan fokusere på kjelkehockey.

På Solvang var jeg leder av elevrådet i tiende klasse. Det var veldig gøy. Jeg liker å lede. Det hender folk er nysgjerrige på hvorfor jeg sitter i rullestol.

For noen kan spørsmål føles veldig personlig, men jeg syns det er helt greit om noen spør meg.


Les flere artikler