Lederen for Brønnøya grunneierforening nøler ikke med å beskrive utfallet av onsdagens møte i bygningsrådet som historisk.

Politikerne erkjente der at kommunen har definert folks bostatus på Brønnøya feil i alle år fra øya første gang ble regulert i 1929 og frem til omreguleringen i 1995 – og at grunneierne etter det er blitt behandlet ulikt.

Dette er bygningsrådets vedtak

  1. Bygningsrådet erkjenner at reguleringsplanen for Brønnøya av 1929 var en plan for villamessig bebyggelse som gjaldt frem til nytt reguleringsvedtak i 1995. Dette er stadfestet av Miljøverndepartementet i brev til kommunen, både i 1982 og i 1991.
     
  2. Bygningsrådet erkjenner at omreguleringen i 1995 resulterte i en forskjellsbehandling av grunneiere som alle tidligere hadde hatt samme bo status. Planen lot 16 eiendommer beholde helårsstatus, mens alle øvrige bebygde og ubebygde eiendommer fikk status som hytteområder.
     
  3. Oppfølging av kommunestyrets oppdrag av 17.4.2018 anses med dette å være ivaretatt.

  4. Kommunestyrets prinsipielle føringer for regulering av Brønnøya, vedtatt 25.8.2009, tas med videre i den nye kommuneplanen. Dette innebærer blant annet:
    a: Brønnøya skal beholde sin frodige, vegetasjonsrike og landlige karakter.
    b: Brønnøyas rike naturmangfold skal ivaretas.
    c: Bebyggelsen skal framstå minst mulig eksponert i landskapet, og utnyttelsen skal være lav.
    d: Brønnøya skal være bilfri.
    e: Det åpnes for en fleksibel arealbruk for samtlige bebygde/ubebygde tomter; bolig/fritidsbolig.
    f: Bygningsrådet ber om at temaet fleksibel arealbruk bolig/fritidsbolig følges opp ved utarbeidelse av ny kommuneplan for Asker, jfr. forslag til Planprogram for kommuneplan 2020-2032.

    Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne stemte imot punktene 4 e og f. Alle øvrige punkter ble enstemmig vedtatt.

Rådmannen går også langt i å beklage i sitt saksfremlegg til politikerne, der han vedgår feil forståelse av 1929-planen.

– Hvilken betydning har disse beklagelsene i praksis?

– Det at kommunen i vedtaks form erkjenner og beklager at de har gjort feil, betyr at vi som bor her ute kan senke skuldrene, bo i fred og ta vare på naturen og bokvalitetene – uten stadig å høre og lese om angivelig ulovlig bebyggelse og bosetting i gamle hus. All hetsen og stigmatiseringen som har fulgt med dette i alle år har vært tung å bære for mange, forteller Berven.

LES OGSÅ: Lar ulovligheter ligge på Brønnøya: – Vil se litt raust på saken

– Ulike meninger i kommunen

Grunneierforeningen har jobbet lenge med å avdekke og dokumentere det de hele tiden har hevdet er feil som ble begått i forkant av omreguleringen i 1995; at kommunen har begått flere alvorlige saksbehandlingsfeil som følge av at man ved omreguleringen for 24 år siden feiltolket reguleringsformålet i den gamle planen.

– Hvorfor har det tatt så lang tid for kommunen å oppdage og erkjenne dette, tror du?

– Det er fordi det har vært, og er, ulike meninger i administrasjonen i denne saken. Det fremgår til og med i dette siste saksfremlegget, som ser ut til å være skrevet av to forskjellige saksbehandlere.

– Brønnøya-saken er både kompleks og komplisert. Tror du dette blir ryddet opp i nå?

– Ja, går dette igjennom i kommunestyret tirsdag, vil jeg si at denne saken går fra å være veldig vanskelig til å bli veldig lett. Det er fordi man har tatt fatt i det som er sakens kjerne og skrellet bort alt annet.

– Hva skjer nå?

– Slik det ser ut tror jeg de fleste av oss snart kan slappe av og vente på den nye kommuneplanen for nye Asker, og ny reguleringsplan for Brønnøya i kjølvannet av dette – en plan alle må forholde seg til, uavhengig av bostatus, sier Øyvin Berven.