Øya som må rives – disse byggene må vekk

Tirsdag kveld forrige uke vedtok politikerne i Asker å iverksette riving eller endring av brygger, tilbygg og uthus som er satt opp uten godkjennelse på Brønnøya.

Det dreier seg om bygg på 28 eiendommer på den lille øyen utenfor Nesøya. 

Budstikka har fått innsyn i listen over byggene som kommunen nå tar grep om. De rammede partene får et halvt år på seg til å rive eller endre brygger, tilbygg og uthus som er satt opp uten godkjennelse. 

For noen av eierne er vedtaket bare er en bagatell, da det for deres del bare dreier seg om raskt oppsatte tak over ved eller hageutstyr som var ment å være midlertidig til å begynne med. For andre kan vedtaket bety store inngrep i eiendommen.

Båthus må vekk

I Vendelveien må Lars Weise Møller rive et båthus på 26 kvadratmeter. Mens flere naboer har engasjert advokater og arkitekter, har ikke Møller fått oversikt over eventuelle konsekvenser vedtaket medfører.

Han stiller seg likevel undrende til at båthuset skal være i veien for ferdsel i strandsonen. 

– Jeg har vært på Brønnøya i 56 år og først nå er dette blitt tema. Det er rart at kommunen kommer med en begrunnelse for at det kan være til hinder for fremtidig allmenn ferdsel i et område som ligger trengt mellom verneverdig siv på begge sider. Det finnes ingen tilgang for alminnelig ferdsel der, og på mine 56 år på øya er det null personer som har fått hindret sin allmenne ferdsel av vårt båthus, sier Møller om bygget som ble oppført av hans bestefar på slutten av 1960-tallet.

Nabo Per Hammerstad lar seg heller ikke imponere. Han må rive eller redusere et anneks – og fjerne en lekestue.

– Jeg er skuffet og bekymret over at kommunen nå krever at jeg må rive eller redusere størrelsen på annekset på eiendommen, sier Per Hammerstad.

I tillegg står det også at en brygge på 50 kvadratmeter skal rives.

– Den bryggen er godkjent, sier Hammerstad som kommer til å klage på vedtaket.

Andre etasje ryker

For Mimi Johanne Dammann betyr vedtaket at det blir færre rundt bordet på varme sommerkvelder langs sjøen. Båthuset langs vannkanten må fjerne den øverste av to etasjer. 

– Jeg synes det er helt forferdelig at vi må redusere takhøyden på båthuset. Konsekvensen blir at vi ikke får plass til mange familiemedlemmer her om sommeren, sier Dammann.

Hun forteller at det opprinnelige båthuset med flatt tak ble tatt av uvær og så bygget de opp et som var høyere.

I tillegg til deler av båthuset må også et hønsehus og et sykkelskur rives.

– Jeg tror jeg vil forsøke å klage på dette, sier Dammann.

Redskapsboden ryker

For Kirsten Stabell i Slottsveien må hageredskapene trolig finne seg et nytt hjem. 

– Dette synes jeg ikke noe om i det hele tatt. Man vil at vi skal rive et tilbygg på annekset, som er seks kvadratmeter stort og brukes til hageredskap, sier Stabell.

– Vi mener dette er å henge seg opp i bagateller fra kommunens side. Tilbygget er lite, det ligger på en stor tomt og dessuten slik at ingen forbipasserende kan se det, sier Christian Mevatne, Stabells mann.

Han forteller at Asker kommune opprinnelig godkjente tilbygget, men en nabo klaget og statsforvalteren opphevet kommunens godkjennelse. Nå er det familien selv som trolig vil ta frem klageskjema.

Peis til besvær

Elisabeth «Bettan» Andreassen har også fått krav om å rive et mindre strandhus på 9,5 m² og en utepeis. Artistens arkitekt Nils-Jacob Lugg bekrefter dette til Budstikka.

Budstikka har omtalt saken en rekke ganger, allerede i 2014 ble saken hennes behandlet i bygningsrådet i Asker. Bettan kjøpte eiendommen i 1992.

I oktober 2021 fikk Andreassen klarsignal til å rive et uthus og bygge et nytt og like stort på 22 m². Saksbehandlingen av denne søknaden hadde da tatt ni måneder, der kommunen hevdet at søknaden inneholdt feil beregningsmetode for utnyttelse. 

Det var i forbindelse med byggetillatelsen for nytt uthus at strandhuset, som ifølge kommunen er ulovlig, kom opp igjen.

– Ifølge Codex Advokat AS, som har plan- og bygningsrett som spesialfelt, er dette rivningsvilkåret (kravet om fjerning av strandhuset, red.anm.) en forskjellsbehandling i forhold til de andre oppsittere. Advokatfirmaet skriver også at rivekravet må behandles separat og ikke som en del av uthusgodkjenningen, skriver Lugg i en e-post til Budstikka.

Codex Advokat ble engasjert av Lugg, for å bistå i saken.

Ønske om beklagelse

Sivilarkitekt Lugg har tidligere gått ut mot Asker kommune:

– Vi ber kommunen vurdere om den bør beklage sine handlinger overfor tiltakshaver og ansvarlig søker, skrev han i et brev til byggesaksavdeling sommeren 2021.

Lugg bisto artisten i klagesaken som endte med at Andreassen fikk igjen over 83.000 kroner av kommunen for byggesaksgebyrer og utgifter til arkitekter. 

Molo for å legge til båter 

Odd Øie har en eiendom på fem mål på Brønnøya. Her har han ingen brygge, men derimot en molo i stein. Denne er han bedt om å rive. 

– Det står i statutter tilknyttet eiendommen fra gammelt av at man skal kunne ha båt. Det er så mye strøm på stedet, og så værhardt, at det er umulig å legge til uten en molo, sier Øie.

Odd Øie sitter i kommunestyret i Bærum for Høyre.

– Hvilke konsekvenser får det for deg dersom du blir bedt om å rive moloen? 

– Da vil jeg ikke lenger kunne benytte båt på stedet. Det vil da være mindre aktuelt for meg å bruke eiendommen, sier Øie. 

– Vil du klage på vedtaket? 

– Først vil jeg se hva slags forslag til løsning Asker kommune måtte ha, sier Øie. 

– Jeg overtok stedet etter en gammel tante for 30 år siden. Hun var så dårlig at hun måtte fraktes til eiendommen. Jeg ble kjent med en som hadde lagt en slik molo for Erling Lorentzen som var gift med prinsesse Ragnhild. Han laget en tilsvarende molo for meg slik at vi kunne legge til med båt. Dette var på slutten av 80-tallet, opplyser Øie. 

Overraskelse

Terje Rød-Larsen og Mona Juul kjøpte en eiendom på Brønnøya i 2004. I 2014 omtalte Budstikka saken etter at ekteparet fikk vite at fem små bygg på eiendommen var ulovlige. 

– Vi var ikke klar over at de var bygget ulovlig da vi kjøpte stedet for ti år siden, fortalte tidligere statsråd og visegeneralsekretær i FN Terje Rød-Larsen den gang.

 Ekteparet søkte da om å få rive et lysthus på 24,3 m² og et sykkelskur på 8,4 m². De ønsket imidlertid å få beholde en vedbod på 17 m². 

Budstikka har forsøkt å komme i kontakt med Rød-Larsen og Juul i denne saken uten å lykkes.

– Lysthuset er egentlig ikke et hus, men kun et tak som er satt opp på søyler. Det er ikke til sjenanse for noen, og det er synd det må bort. Men vi gjør det myndighetene krever av oss, og derfor har vi søkt om riving, sa Terje Rød-Larsen den gang.

I dokumentene fra Asker kommune står det at det er totalt 49 m² som nå må rives eller endres. Budstikka har foreløpig ikke lykkes i å komme i kontakt med ekteparet i denne runden. 

– Betyr alt

Birger Stensland i Kalkovnfaret forteller at han er en av dem som ikke er verst berørt. 

– Brønnøya betyr nærmest alt for meg. Jeg er så godt som født og oppvokst her ute. Min far kjøpte hytta i 1937, sier Stensland. 

Et uthus på 12 m² er ifølge kommunen ulovlig satt opp og må fjernes i løpet av de kommende seks månedene. 

– Kommunen kaller det et uthus, men i virkeligheten er det et vedskjul. Det ligger på bakken, men jeg har gravd ned fire gamle lyktestolper i hvert hjørne. Det er fullt av ved, ikke noe annet, sier han. 

Han har nå planer om å foreta noen justeringer for å imøtekomme kravet fra kommunen. 

– Hvis vedtaket blir stående, fjerner jeg stolpene og bytter de med vedkubber, slik at taket hviler på vedkubbene, sier Stensland. 

En nærmest identisk historie fortelles også fra en eier som ikke ønsker å stå frem med navn. 

– For min eiendoms del er det bare snakk om et lite vedskjul som består av fire stolper og et tak. Det har ingen store konsekvenser, en presenning over veden vil ha samme effekt. Jeg har ingen planer om å klage på vedtaket, men støtter de naboene som ønsker å gjøre det, sier mannen. 

Ifølge dokumentene fra kommunen er det 16 m² på eiendommen som må rives. 

Øybeboer Ellen Ugland har tidligere innrømmet at hun bygget uten å søke, men har også understreket at hun søkte om ettergodkjenning. 

I saken som nå er behandlet er Uglands eiendom oppført med til sammen 201 m2 bolig og uthus. Beskjeden fra kommunen er at 40 + 46 m2 må rives.

– Vedtaket som ble fattet i sin tid, var at ulovligheter ikke skulle føre til tiltak før ny reguleringsplan forelå. Det gjør det ikke, derfor faller initiativet på sin egen urimelighet, skrev Ugland til Budstikka i en tekstmelding forrige uke. 

I 2009 måtte Ugland trekke seg som leder i bygningsrådet i Asker. Bakgrunnen var at hun flere ganger på 1980- og 1990-tallet hadde bygget på huset på Brønnøya – uten å søke kommunen om tillatelse på forhånd. 

Historiene om konstruksjonene er like mange som antall berørte. En anonym hytteeier forteller at for hans vedkommende, gjelder det en dukkestue fra 1986 på 11 m². 

– Og en sommerstue fra 1937. Det er ikke noe problem for meg å rive, men jeg var helt ukjent med at jeg var involvert i opprydningen, sier han til Budstikka. 

Det er totalt 18 m² som er vedtatt revet fra eiendommen hans. 

Her kan du se den komplette oversikten i vår karttjeneste: 

Her er den komplette oversikten over alle eiendommene som er berørt av rivingsvedtaket. Budstikkas markeringer er for å vise området der boligen befinner seg, ikke en henvisning til nøyaktig plassering.