– Jeg blåser i om folk ler av meg

DANNELSESTUR: Erik Massimo Herstadhagen og Bærum bredde på vei til et av sine eventyr i den store verden. Denne gangen til Kina.

DANNELSESTUR: Erik Massimo Herstadhagen og Bærum bredde på vei til et av sine eventyr i den store verden. Denne gangen til Kina. Foto:

Uten Erik Massimo Herstad-hagen (34) ville ikke Bærum Sportsklubbs breddefotball vært den samme.

DEL

Han skapte tv-magi i fjor høst da han ankom Robinson-ekspedisjonen iført rosa curlingbukser og flytevest fordi han ikke kan svømme. Men han gjorde det kun for å engasjere gutta på «Bærum bredde 4» til å møte på treningene.

– Engasjere for å begeistre, kaller han det, som om det var et «obamask» valgspråk.

Uten Erik Massimo Herstadhagen (34), hadde ikke breddefotballen i Bærum Sportsklubb vært den samme.

I år har 100 spillere fordelt på fem lag skapt alltime high for breddefotballen i klubben.

– Massimo? Han er litt annerledes, men på en positiv måte. Han står litt ut, sier Zobeir Samimi (19) fra Høvik.

LES OGSÅ: Nabolag i Asker dro inn milliongevinst

Reiser utenfor turistløypene

Det er dagen før den store Kina-reisen. Massimo har stelt i stand sommeravslutningsfest med grilling og påfølgende EM-kamp på klubbhuset på «Kadda». Det går i cola, pølser og burgere.

– Jeg ser jeg har telt litt feil på burgerbrødene, men dere får bare bruke lomper. Det har vi nok av, sier Massimo.

Flere ganger i året tar Massimo med seg breddelagene på utenlandsturer utenfor turistløypene. Zobeir har vært med Massimo til Tanzania og deltatt i amerikansk valgkamp for Hillary Clinton i New Hampshire.

SUPPORTER: Erik Massimo Herstadhagen er ikke redd for å stikke seg litt ut.

SUPPORTER: Erik Massimo Herstadhagen er ikke redd for å stikke seg litt ut. Foto:

– Når man reiser med ham blir det ikke mye chartertur, i hvert fall. Men han er litt distré – som den gangen i USA da han sa han hadde fikset overnatting til oss alle 16 i et stort hus, men vi endte opp med å måtte kjøpe luftmadrasser og ligge på gulvet for å ha et sted å sove. Det har gått bra, hver gang, men når jeg tenker på det er jeg litt spent på hvor vi skal sove i Kina, sier Zobeir.

LES OGSÅ: Han driller Hillarys fotsoldater i hva de IKKE skal si under valgkampen

LES OGSÅ: Henter inn barn fra gaten på Tøyen

Snakket seg til trenerrollen

For syv år siden overhørte massimo en samtale som førte til at han klarte å prate seg til trenerrollen for et av breddelagene til Bærum Sportsklubb, enda han hverken hadde spesiell interesse for fotball eller trenererfaring. Hans eneste kort på hånden var et svært så overbevisende vesen.

Nå er det han som har ansvaret for breddefotballen i klubben, en jobb han tar på største alvor enda han kun tjener en symbolsk sum penger på det i året.

– Det er ikke så viktig for meg.

ROBINSONDELTAKER: Massimo deltok i Robinsonekspedisjonen i fjor, men valgte å trekke seg etter åtte dager.

ROBINSONDELTAKER: Massimo deltok i Robinsonekspedisjonen i fjor, men valgte å trekke seg etter åtte dager. Foto:

Hans mest karakteristiske trekk er de store krøllene i håret. Deretter kommer den kraftige stemmeprakten og en voldsom og svært så unorsk måte å gestikulere på. Nå trekker han på skuldrene og dytter håndflatene opp i lufta.

– 30.000 kroner i året kanskje? Det viktigste er å gjøre nytte for seg i lokalsamfunnet, og det er en mye større verdi enn hva man kan måle i kroner og øre. Jeg vil at spillerne i klubben skal se tilbake på tida her og tenke at dette var gode år hvor de lærte, erfarte, sanset og fikk smakt på ting.

– Og kanskje noen setter enda mer pris på noen av turene de har fått bli med på når de ser tilbake på dette om noen år.

Kan ikke uttalen på reisemålet

Nå går turen til en by ingen i reisefølget helt klarer uttalen på, Zhuzhou (prøv selv) et stykke utenfor Beijing. Planen er å sove på den kinesiske muren – selv om det er strengt forbudt, spille fotballkamp mot det lokale laget i Zhuzhou og kanskje titte en tur innom Nord-Korea, hvis det lar seg gjøre.

– Men hvordan har du tid til dette?

– Det er fordi jeg har en arbeidsnarkoman kjæreste som bor i Japan. Da har man tid. Dessuten liker jeg ikke å være hjemme alene.

TANZANIA: Zobeir Samimi var med Massimo og breddelaget til Tanzania i fjor.

TANZANIA: Zobeir Samimi var med Massimo og breddelaget til Tanzania i fjor. Foto:

Erik Massimo het Stein Erik da han vokste opp i Elverum – med tjukk l – og hadde det så dørgende kjedelig i barndommen at han i dag bruker mesteparten av sin våkne tid på å gi ungdom noen av mulighetene han selv aldri fikk.

– Jeg skulle ønske det var noen som tok meg med på spennende ting, så det er nok en av grunnene.

– Også har jeg ikke kids selv, derfor blir disse litt som adoptivungene mine.

– Jeg tror ungdom, spesielt i Bærum, har godt av å lære litt om hva som foregår i resten av verden. På Ios og Magaluf har de vært, og der forfaller de. Men disse stedene kan de vokse på.

UTEN NETT: Ti minutter ut i EM-kampen har Massimo og guttene i Bærum bredde ennå ikke lyktes med å få opp kampen på storskjerm.

UTEN NETT: Ti minutter ut i EM-kampen har Massimo og guttene i Bærum bredde ennå ikke lyktes med å få opp kampen på storskjerm. Foto:

Oppmerksomhetstrang

I Elverum ble han sittende på benken. Både når de flinke gutta spilte kamp og etterpå da de dro på fest. Men i dag er det han som blir midtpunktet, nesten uansett hvor han vrir og vender seg. Som når han danser på tribunen i gul trikot for å støtte opp rundt Bærums A-lag på kamper, eller som Christer Falck så pent sa det under Robinson:

– Massimo gjør ikke så mye for å ikke skille seg ut. Han er ekstremt PR-kåt, og det er en gave.

Selv gjør han seg ikke så mange tanker om hva alle andre sier og mener.

– Jeg blåser i om folk ler av meg, så sant det skaper god stemning. Jeg engasjerer meg mer enn det som er forventet og bruker mer tid fordi jeg har muligheten til det. Jo mer tid du bruker på ting, jo mer får du igjen, sier Herstadhagen.

Sosialt lim

Elleve dager senere er Kina-turen blitt til en drøss med minner på harddisken. En video av guttene mens de synger nasjonalsangen i klubbdrakten før kampen får alle de hjemkomne til å knekke sammen i latter på klubbhuset.

– Vi visste ikke at vi hadde så mye til felles før turen, forteller Florian Svendsen (18) fra Sandvika og Sander Søbye (19) fra Blommenholm som begge står med flunkende nye Adidas-sko på føttene.

MUREN: "Bærum Bredde 4" på den kinesiske mur.

MUREN: "Bærum Bredde 4" på den kinesiske mur. Foto:

De er begge hellig overbevist om at turen har sveiset laget tettere sammen.

– Jeg overnattet på muren og vi fikk se soloppgangen derfra, det var ganske rått, sier Zobeir.

Men Massimo fikk ikke helt den turen han hadde sett for seg.

– Vi spiste noe i den forbudte by som jeg ble skikkelig dårlig av. Jeg må ha blitt matforgiftet. Jeg kom meg bare så vidt opp på muren, men måtte raskt ned igjen, sier han.

LES OGSÅ: Kunstner Sverre Hoel gjerdet inn verksted for å sikre barna. Nå må han fjerne gjerdet

MUREN: Bærum Bredde på den kinesiske muren.

MUREN: Bærum Bredde på den kinesiske muren. Foto:

Lar seg irritere

Han løfter opp telefonen som nettopp har gitt fra seg et pip og rynker øyebrynene.

– Jeg er ikke noe nettroll altså, men dette er sånt som jeg må kommentere.

Asker fotballklubb har scoret mål mot Ørn-Horten mens en spiller lå nede.

– Det er ikke noe som irriterer meg så mye som folk som ikke spiller fair. Her har Asker tatt et tydelig verdivalg, og jakten etter mål går foran fair play.

Med to raske tomler på telefonen trykker han inn en tekst som han poster i kommentarfeltet på budstikka.no under fullt navn.

– Dette er ikke første gangen heller. De vant kampen på grunn av et billig mål, men taper den moralske kampen. Jeg er fan av gentlemanssporter som curling og golf hvor spillerne ikke trenger en dommer, men blir enig om poengene seg imellom. Det har ingen hensikt å bli monstre på fotballbanen. Vi som er trenere fremstår som forbilder for spillerne og det ansvaret må vi være bevisst.

– En annen ting som irriterer meg, begynner han.

ENGASJERT: – Jeg prøver å engasjere for å begeistre, sier Erik Massimo Herstadhagen.

ENGASJERT: – Jeg prøver å engasjere for å begeistre, sier Erik Massimo Herstadhagen. Foto:

Sterk rettferdighetssans

Når noen eller noe tramper på rettferdighetssansen til Massimo, er han ikke til å stoppe.

– Det er lag som trekker seg midt i sesongen. Det skjer hvert eneste år. I år har Øvrevoll, Haslum og Asker trukket breddelagene før sommeren og det er for dårlig.

– Det at vi mister en kamp er ikke så nøye, men klubbene jobber ikke bra nok. Hadde de hatt gode rutiner fra dag én hadde de visst hvor mange spillere de hadde. Da hadde de sluppet å sende en tekstmelding til oss fem minutter før kampstart med «sorry, men vi kan ikke spille».

– Og jeg tenker aller mest på signaleffekten til spillerne på de lagene. Man må skape engasjement rundt dem, da føler de seg verdsatt.

Massimo slenger beina på bordet foran seg.

– Oi, nå har jeg en sko av hver. Det har jeg ikke sett før.

Han kommer rett fra sin andre jobb som prest i den anglikanske kirke der han har holdt preken om frykt og tilgivelse.

– Man går inn i en annen rolle, men man er fortsatt seg selv. Jeg forkynner ikke om religion til noen utenfor menigheten. Jeg er tilhenger av at man skal ha mest mulig frihet og at folk skal ta sine egne valg.

Han titter på skoene sine.

– Men jeg må hjem og skifte. Jeg kan ikke gå rundt i Oslo med to ulike sko.

Artikkeltags