Brannvesenet fikk en bekymringsmelding. Dette møtte dem inne i boligen

BRANNFARLIG: Denne boligen utgjør én av de 850 brannvesenet har vært inne i. Bekymringsmeldingen førte til at det ble avdekket brannfarlig søppel som fløt og sperret rømningsvei.

BRANNFARLIG: Denne boligen utgjør én av de 850 brannvesenet har vært inne i. Bekymringsmeldingen førte til at det ble avdekket brannfarlig søppel som fløt og sperret rømningsvei. Foto:

850 personer har de siste fem årene fått hjelp av brannvesenet til å bedre boforholdene og brannsikkerheten.

DEL

– Vi ser alt – fra det verste av søppeldynger, manglende slukkeutstyr eller ingen røykvarslere til at det bare er uryddig. Det er også tilfeller i de beste villastrøk, vi er ikke kun i kommunale boliger, sier seksjonsleder Jørn Røed i brannvesenets Trygg Hjemme.

Enn så lenge er det i utgangspunktet basert på frivillighet fra personen som åpner døra når brannvesenet ringer på. Dersom vedkommende ikke ønsker at inspektørene skal komme inn, kan de måtte snu med uforrettet sak.

– Men da kommer vi tilbake og prøver på nytt. Noen ganger får vi resultater når vi prøver oss med mild overtalelse, sier Røed.

– Stort sett skjønner de hvorfor vi kommer, men erkjennelsen av å skulle ta imot hjelp varierer veldig. Det hender mange ganger at vi må tilbake, supplerer han.

Bekymringsmeldingene kommer fra flere hold – som feieren, naboer, hjemmesykepleien eller egne kolleger i brannvesenet.

FORBEREDELSER: Før et hjemmebesøk gjøres det forberedelser slik at inspektørene har noe informasjon om hvor de skal, og hva som er bakgrunnen for bekymringsmeldingen. Her går Jonil Greni (f.v.), Jørn Røed og Hanne Sandbæk igjennom dagens gjøremål.

FORBEREDELSER: Før et hjemmebesøk gjøres det forberedelser slik at inspektørene har noe informasjon om hvor de skal, og hva som er bakgrunnen for bekymringsmeldingen. Her går Jonil Greni (f.v.), Jørn Røed og Hanne Sandbæk igjennom dagens gjøremål. Foto:

Samarbeid

Røed er leder for gruppen som teller fem heltidsansatte. Deres oppgave er i hovedsak å hjelpe personer i såkalte risikogrupper (se faktaboks nederst i saken) med å bedre brannsikkerheten. Så samarbeider de med kommunene om å bedre boforholdene til de som har behov for det.

BRANNVESENET KONTROLLERER IKKE BARE PRIVATBOLIGER: Avslørte livsfarlige boforhold på bilverksteder

Siden 1. januar 2014 har Trygg Hjemme loggført 850 saker, hvilket betyr at de i snitt har vært inne i et hjem annenhver dag siden da. Per nå er det rundt 20 saker til sammen i Asker og Bærum som følges opp. Antallet «aktive» saker pleier å ligge et sted mellom 15 og 25 til enhver tid.

Det var Norsk offentlig utredning (NOU) 2012:4 Trygg Hjemme som pekte på behovet for ekstra innsats fordi risikogruppene var overrepresentert i statistikkene både for dødsbrann og brannskader.

– Vi har visst i mange år at det er utfordringer med risikogruppene. Brannvesenet omprioriterte derfor innsatsen og etablerte egen seksjon i forebyggende avdeling hvor man prioriterer dette høyt, sier Røed.

Avslørende gardiner

Han og kollegene vet sjelden mye om hva som venter dem på innsiden av døra de ringer på. De har adressen og litt informasjon om bakgrunnen for bekymringsmeldingen, men det er varierende hvor detaljerte opplysningene er.

– Noen ganger viser alt seg å være ok, andre ganger ikke, sier branninspektør Jonil Greni, som denne dagen er ute på besøksrunde med Jørn Røed.

– Ofte er det et tegn hvordan det ser ut på utsiden av en bolig, det speiler gjerne innsiden. Men vi har også opplevd motsatte tilfeller. Og er gardiner trukket for over tid, kan det være et signal, forklarer Greni.

BRANNVESENET FÅR SELV KRITIKK: Vil kreve feiepenger tilbake

På hjemmebesøk har de opplevd å måtte bruke stige for å komme inn i boligen fordi det har vært fylt opp med ting. Og det har vært tilfeller med tette toaletter med topp på eller at det ikke har vært mulig å se kjøkkenbenken.

– De vi besøker innser vel ikke alltid hvor ille det er før de ser forbedringen. Vi opplever at de er takknemlige når vi har hjulpet dem. Det strander ofte på hvor de kan få hjelp, og det kan vi hjelpe dem med, sier Røed.

PÅ DØRA: For Jørn og Jonil er hjemmebesøk annerledes enn å kjøre på en akutt hendelse, slik de har gjort i mange år. – Noe av forskjellen går ut på at du får gjort noe med det umiddelbart på en akutt hendelse, sier Jørn.

PÅ DØRA: For Jørn og Jonil er hjemmebesøk annerledes enn å kjøre på en akutt hendelse, slik de har gjort i mange år. – Noe av forskjellen går ut på at du får gjort noe med det umiddelbart på en akutt hendelse, sier Jørn. Foto:

Vedvarer over tid

Effekten av jobben Trygg Hjemme gjør er vanskelig å måle, men ifølge Røed og Greni viser antall saker og røykvarslere som monteres at «behovet er der».

– Men det vi vet, er at det ikke har vært dødsbranner i Asker og Bærum etter at Trygg Hjemme ble startet, uten at man kan si ene og alene at Trygg Hjemme er forklaringen, sier Jørn Røed.

BUDSTIKKA-DOKUMENTAR: 16 personer mistet livet i brann i Asker og Bærum i perioden 2003–2013. Her er deres historier.

I fjor lukket de 137 saker, hvilket betyr at bekymringsmeldingen har ført til en forbedring, eller at andre kommunale instanser har gjort noe.

– Sakene til Trygg Hjemme er «tilstander», det er noe som vedvarer over tid. Å se at et menneske ikke har det bra er veldig spesielt, særlig hvis vi ikke kommer noen vei, sier Jørn Røed.

BIL: Som oftest kjører branninspektørene uniformert bil. Da har de også med seg kofferten hvor det blant annet finnes røykvarsler og batterier, filtermasker og fotposer.

BIL: Som oftest kjører branninspektørene uniformert bil. Da har de også med seg kofferten hvor det blant annet finnes røykvarsler og batterier, filtermasker og fotposer. Foto:

Trygg Hjemme

Etabelert 1. januar 2014 som egen seksjon i Asker og Bærum brannvesens forebyggende avdeling.

Fem heltidsansatte bistår med å bedre brannsikkerheten for personer i såkalte risikogrupper: eldre, demente, samlere, psykisk syke, rusavhengige og arbeidsinnvandrere.

Samarbeider også med kommunene om å bedre boforholdene til de som har behov for det.

Har siden oppstarten for fem år siden vært på 850 hjemmebesøk.

I utgangspunktet er det basert på frivillig medvirkning fra personen som åpner døra når brannvesenet ringer på. Dersom vedkommende ikke ønsker at inspektørene fra brannvesenet skal komme innenfor, må de i snu med uforettet sak.

Bekymringsmeldinger til brannvesenet kan gis via telefon 902 22 150 eller nettet: www.abbv.no/tips. Alle meldinger behandles konfidensielt.

Artikkeltags