Økende boligpris-gap mellom Bærum Øst og vest

STOR INTERESSE: 15.000 hadde klikket seg inn på annonsen før visning på en arkitekttegnet enebolig på Jar med en prisantydning på 16 millioner kroner.– Sol fra tidlig om morgenen til ganske sent på kveld. Og håndverksmessig veldig forseggjort, det er listefritt i hele huset, fristet partner Anne Hellebostad Causevic i Sem & Johnsen eiendomsmegling.

STOR INTERESSE: 15.000 hadde klikket seg inn på annonsen før visning på en arkitekttegnet enebolig på Jar med en prisantydning på 16 millioner kroner.– Sol fra tidlig om morgenen til ganske sent på kveld. Og håndverksmessig veldig forseggjort, det er listefritt i hele huset, fristet partner Anne Hellebostad Causevic i Sem & Johnsen eiendomsmegling. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Boligprisene i Bærum Øst øker langt raskere enn i Vest. – At prisgapet øker, er en veldig god indikasjon på at også de sosiale forskjellene har økt, mener professor Terje Wessel ved Universitetet i Oslo.

DEL

– Er det i orden om vi tar en kikk i skapet?

Eiendomsmegler Alexander Rieber-Mohn nikker imøtekommende mot et par i begynnelsen av 40-årene som står med spørrende blikk og hendene på en plassbygd garderobeløsning.

– Selvsagt, bare se dere rundt!

Det er knapt ti minutter siden visningen på den arkitekttegnede villaen i Aspelundveien på Jar startet. Utgangsdøren går stadig opp og igjen ettersom potensielle kjøpere, nysgjerrige og arkitekturinteresserte tråkker over terskelen til Bærums beste østkant.

LES OGSÅ:  – Vi har ikke vært nok oppmerksomme på sosialeforskjeller

15,9 millioner

Prisantydning er på stive 15,9 millioner kroner. Til gjengjeld får man 325 kvadratmeter enebolig, skreddersydd etter solforholdene, med egen utleiedel, full fjordutsikt og gyllen, gjennomgående eikepanel. Selv taket i stuen har fått spaltepanel i eik. Det tok en uke å legge. Tvers over gaten ligger en av Norges beste barneskoler.

– Velkommen, sier Rieber-Mohn igjen og smiler til et ungt par som bukserer seg inn i entreen med vognbag og en sovende baby.

LES OGSÅ: Nå løper villa-prisene løpsk

En trapp opp, i stuen, står kollega Anne Hellebostad Causevic i Sem & Johnsen Eiendomsmegling. På spisestuebordet ligger en stabel prospekter. To navn står allerede på listen ved siden av. Før visning har boligen fått over 15.000 klikk på Finn.no.

– Jeg fant ut at det ikke var mulig å skrive ut nok prospekter til alle som kommer innom, sier Causevic.

– Vi må forbeholde til dem som skriver seg på liste.

Tilbake i første etasje er det etter hvert så fullt at folk venter på tur for å passere hverandre i korridoren.

– Uvanlig frekt hus! kommer det fra en av de besøkende.

– Ja, skitkult!

FULLT HUS: 60 personer var innom da det ble arrangert visning på en arkitekttegnet enebolig på Jar. Få dager senere var den solgt etter en heftig budrunde – til langt over taksten på 16 millioner. FOTO: TRINE JØDAL

FULLT HUS: 60 personer var innom da det ble arrangert visning på en arkitekttegnet enebolig på Jar. Få dager senere var den solgt etter en heftig budrunde – til langt over taksten på 16 millioner. FOTO: TRINE JØDAL

LES OGSÅ: Eie ruster opp til meglerkrig i Sandvika med flaggskip-kontor

Forskjellene øker

Boligprisene i Asker og Bærum peker en vei. Oppover. Gjennomsnittsboligen kostet ved utgangen av 2015 nesten det dobbelte av hva den gjorde for ti år siden.

Og til trass for at arbeidsledigheten er på vei opp og konjunkturene på ved ned, fortsetter prisfesten. Det viser Budstikkas siste boligbørs som ble presentert for to uker siden. Bare siden nyttår har kvadratmeterprisen i snitt økt med 1300 kroner – opp tre prosent på tre måneder til 46.300 kroner. Det er ny rekord. Igjen.

Samtidig har også prisforskjellene mellom boliger øst og vest i Bærum økt dramatisk. De siste ti årene er prisgapet doblet, viser en gjennomgang Budstikka har gjort.

LES OGSÅ: Prøv takstspillet!

Mens kjøperne i 2005 i gjennomsnitt måtte ut med 14,7 prosent mer for en bolig med adresse i Østre Bærum sammenlignet med i vestre deler av kommunen, hadde forskjellen i 2015 økt til hele 27,5 prosent. Regnestykket tar utgangspunkt i snittpris per kvadratmeter.

(Saken fortsetter under)

Inndeling Bærum Øst og Vest

Bærum Øst

Stabekk, Høvik, Lysaker, Fornebu, Snarøya, Bekkestua, Jar, Eiksmarka, Haslum, Østerås og Hosle.

Bærum Vest

Sandvika, Slependen, Vøyenenga, Skui, Gjettum, Rykkinn, Lommedalen, Rud, Kolsås, Bærums Verk og Sollihøgda.

Dyre områder øker mest

– Det er ofte slik at områdene med høyere priser i utgangspunktet øker mest. Prisforskjellene øker når boligprisene øker, forklarer Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Hvorfor?

– Et godt nabolag er mer verdt når det er gode enn dårlige tider. Det er et luksusgode, og et luksusgode vil vi ha mer av jo rikere vi blir.

LUKSUSGODE: – Et godt nabolag er mer verdt når det er gode enn dårlige tider, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

LUKSUSGODE: – Et godt nabolag er mer verdt når det er gode enn dårlige tider, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse. Foto:

188 av boligene som ble solgt i 2015 hadde en prislapp på 10 millioner kroner eller mer. Kun seks hadde adresse i Bærum Vest – tre på Slependen, én i Sandvika, én på Kolsås og én i Lommedalen.

LES OGSÅ: Prisen på Asker- og Bærum-boliger har økt med 1.710 kroner i døgnet

Rike klumper seg sammen

Gylne gettoer, konkluderte universitetslektor Jørn Ljunggren og kollega Patrick Lie Andersen ved Universitetet i Oslo da de i 2014 offentliggjorde en rapport om boligmarkedet i nabokommunen Oslo.

GYLNE GETTOER: Forsker Jørn Ljunggren lanserte i 2014 begrepet "gylne gettoer" etter  å ha funnet ut at rike og høyt utdannede Oslo-borgere klumper seg stadig tettere sammen. - Det er klart det er områder i Bærum Øst som er veldig like Oslo Vest, sier Ljunggren.

GYLNE GETTOER: Forsker Jørn Ljunggren lanserte i 2014 begrepet "gylne gettoer" etter å ha funnet ut at rike og høyt utdannede Oslo-borgere klumper seg stadig tettere sammen. - Det er klart det er områder i Bærum Øst som er veldig like Oslo Vest, sier Ljunggren. Foto:

De to forskerne pekte på at rike og høyt utdannede Oslo-borgere klumper seg stadig tettere sammen. Det samme fenomenet var ikke like tydelig for de mindre ressurssterke.

– At fattige og rike bor mer adskilt fra hverandre er drevet av at de rike i større grad bosetter seg tettere, påpeker Ljunggren.

– Kan vi se samme tendensen i Bærum?

– Vi har kun sett på Oslo i vår studie, men Bærum Øst er sammenflettet med Oslo Vest. Det er klart det er områder i Bærum Øst som er veldig like Oslo Vest i den forstand at det er mange velstående som har mye ressurser og omgivelsene er over gjennomsnittlig bra.

– Det er med andre ord et klassedelt samfunn vi ser konturene av også på vestsiden av Lysakerelva?

– Ja, boligmarkedet er en av de tydeligste indikatorene vi har på det, sier Ljunggren, og forklarer:

– For å si det enkelt: Boligmarkedet handler om folks økonomi. Folks velstand vil med andre ord gjenspeiles veldig tydelig i boligmarkedet. Hvis et område er veldig attraktivt og alle vil bo der, er det de med mest ressurser som vil bosette seg der. De med mindre ressurser kan ikke i like stor grad velge hvor de vil bo.

– Men gjør det noe at det er store forskjeller?

– Det vi har klart å finne i en annen studie, gjort sammen med Maren Toft, er at det er en sammenheng mellom ressursene i det nabolaget man vokser opp og hvor bra man gjør det senere i livet, sier Ljunggren.

LES OGSÅ: Boligekspert: Slik vil boligprisene stige neste år

Foreldrene viktigst

I studien har forskerne tatt utgangspunkt i en rekke personer som var ungdommer i 1980 og sett på kjennetegn på nabolaget de vokste opp i som tenåringer, utdanningsløp og senere yrkeskarriere som voksne.

– Det viktigste er hva dine foreldre gjør. Det trumfer alt, men vi fant også en sammenheng mellom gjennomsnittlig ressursnivå i nabolaget og hvor godt man gjør det senere, poengterer Ljunggren.

– I vår studie kommer det frem at de barna som har mindre ressurssterke foreldre, men vokser opp i et ressurssterkt nabolag gjør det bedre i livet enn de ressurssterke barna i et ressurssvakt nabolag, sier han.

LES OGSÅ: Her er gullsalgene i 2015

Høyere utdannet

Bærums gjennomgang fra 2011 viser at 70 prosent av befolkningen i Bærum Øst mellom 30 og 39 år hadde universitetsutdannelse. Tilsvarende tall for Bærum Vest er 56 prosent.

Samtidig viser skatteoppgjøret for 2014 at en gjennomsnittlig bæring med adresse i øst tjener hundre tusen kroner mer i året, og har dobbelt så mye i formue som en i vest. Også skoleresultatene spriker avhengig av skolens beliggenhet.

Elever ved skoler i øst gjorde det gjennomgående klart bedre enn medelever i vest, viser en gjennomgang av resultater fra nasjonale prøver Budstikka gjorde i 2013.

LES OGSÅ: Her er de skjulte skoleforskjellene

LES OGSÅ: Foreldrenes inntekt avgjørende for barnas tannhelse

– Vi er veldig oppmerksomme på det med sosial ulikhet i Bærum kommune, sier folkehelsekoordinator Merete Husby i Bærum.

– Selv om alle folkehelse- og levekårsindikatorer viser at det egentlig står veldig fint til her.

SOSIAL ULIKHET:  I 2011 kartla Bærum, med hjelp fra Statistisk sentralbyrå, sosiale forskjeller i kommunen. – Vi ser at det er forskjeller mellom øst og vest i bærum, men ikke så dramtatiske som for eksempel i Oslo, sier Merete Husby, folkehelsekoordinator i Bærum.

SOSIAL ULIKHET: I 2011 kartla Bærum, med hjelp fra Statistisk sentralbyrå, sosiale forskjeller i kommunen. – Vi ser at det er forskjeller mellom øst og vest i bærum, men ikke så dramtatiske som for eksempel i Oslo, sier Merete Husby, folkehelsekoordinator i Bærum. Foto:

Sosiale forskjeller

I 2011 kartla Bærum, med hjelp fra Statistisk sentralbyrå, sosiale forskjeller i kommunen. Med utgangspunkt i skolekretsene undersøkte man blant annet utdanningsnivå, andel sosialhjelpsmottagere, andel uføre og antall barneverntiltak.

I Bærum Øst var brutto finanskapital per husholdning (bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer) nesten det dobbelte av Bærum Vest, med 3 millioner i snitt mot 1,6 millioner – da er Snarøya, som topper statistikken med et gjennomsnitt på 11,7 millioner kroner, tatt ut av regnestykket.

– Hovedkonklusjonen er at vi ser at det er forskjeller mellom øst og vest i Bærum, men ikke så dramatiske som i for eksempel Oslo, påpeker Husby.

– Og selv om noen soner i Bærum ligger dårligere an enn snittet i kommunen, ligger de på de aller fleste indikatorene høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet.

LES OGSÅ: Høvik-eiendom fikk utbyggere til å grave dypt i lommeboken

Trives på Rykkinn

Hun understreker at trivselen kan være høy i områder «som på papiret har dårligere levekår».

– Et eksempel på det er Rykkinn. Rykkinn er ett av de områdene som på noen indikatorer har skilt seg negativt ut, men folk er veldig fornøyde med bokvalitetene der.

Kommunen har ikke hentet inn oppdaterte tall etter 2011.

– Vi tenker at de kommer til å se ganske like ut. Det er ikke veldig dramatiske endringer som har skjedd som skulle tilsi noe annet.

– Hva tenker du om at prisgapet mellom boliger i Bærum Øst og Vest har doblet seg på 10 år?

– Sosial ulikhet en utfordring og en belastning for hele samfunnet, ikke bare for dem som ikke har det så bra. Det kan være ekstra vanskelig for mange å falle utenfor i Bærum når så mange har det så veldig bra. Forståelsen av hva som blir oppfattet som normalt vil forskyve seg.

LES OGSÅ: Boligspiral med mange utfordringer

Øst mest populært

– Bærum er vel det eneste stedet i Norge der øst er mer populært enn vest, sier Morten Thøgersen i Privatmegleren Thøgersen & Partnere.

– Men det er mange områder i Vestre Bærum som har like gode kvaliteter og kanskje enda bedre solforhold. Kommer du opp i lia ved Kolsås og Løkenhavna varer sola til godt over klokken ti på kvelden, men like fullt er prisene på for eksempel Haslum vesentlig høyere.

ØST ER VEST: – Bærum er vel det eneste stedet i Norge der øst er mer populært enn vest, sier Morten Thøgersen i Privatmegleren Thøgersen & Partnere.

ØST ER VEST: – Bærum er vel det eneste stedet i Norge der øst er mer populært enn vest, sier Morten Thøgersen i Privatmegleren Thøgersen & Partnere. Foto:

På de seks kilometerne fra Jong til Høvik kan leilighetsprisene gjerne øke 40 prosent, peker han på.

– I Fjordveien på Høvik er det leiligheter på rundt 96 kvadratmeter hvor prisen ligger på rundt 5 millioner kroner. På Jongsåsen er prisen 3,5 millioner. Det er tilnærmet like leilighetene. Det er halvannen million kroner i forskjell og hvorfor er det? Planløsningen på Jong er til og med bedre, synes jeg.

    Innflyttere preger markedet

    Siden starten i 1976 har Thøgersen solgt utallige boliger i både øst og vest. Han mener boligmarkedet i øst i stor grad preges av innflyttere fra Oslo Vest.

    – Selger du en enebolig på Rykkinn kommer kjøperne nesten uten unntak fra rekkehus i samme område.

    At flere av skolene i Øst ligger i landstoppen, brukes aktivt i markedsføringen.

    – Ja, Jar- skolekrets har hatt et veldig godt rykte på seg, og når vi selger boliger det område bruke vi bevisst det i annonsen. Det samme gjelder Grav og også Haslum, Jeg husker et eksempel fra 90-tallet da kommunen endret skolegrensen fra Jar til Stabekk. Vi hadde faktisk interessenter som trakk seg på grunn av det.

    LES OGSÅ: – Bygg flere mindre og rimelige leiligheter

    Sammen for Rykkinn

    «På Rykkinn har vi alt. Vi har Bergersletta og Eineåsen, vi har Gommerudbanene og idrettshallene, lysløypa og utsikt helt til Drøbak. Vi har mer enn 800 skolebarn med bakgrunn fra mer enn 60 forskjellige land og kulturer.»

    Slik presenterer interessesammenslutningen «Sammen for Rykkinn» seg i en brosjyre som gis ut til alle skolebarn i området ved skolestart.

    – Vi har oppstått som et samarbeid mellom skole og nærmiljø. Nå er alle lag og foreninger invitert, samt menighet, skole, idrettslag, korps og skole, og vi er mer eller mindre tilknyttet moskeen på Ringeriksveien, sier Hilde Torp.

    «PÅ RYKKINN HAR VI ALT»: En gang i måneden samles representanter fra skole, kirke, moske, idrett og frivillige på Rykkinn for å skape et levende nærmiljø. Foran frivillighetskoordinator Anne Wielunski fra Bærum kommune.

    «PÅ RYKKINN HAR VI ALT»: En gang i måneden samles representanter fra skole, kirke, moske, idrett og frivillige på Rykkinn for å skape et levende nærmiljø. Foran frivillighetskoordinator Anne Wielunski fra Bærum kommune. Foto:

    Engasjerte i nærmiljøet

    Tanken er å skape et levende nærmiljø og gode oppvekstforhold. De møtes rundt en gang i måneden. Nå er de samlet i det røde fritidshuset, ved siden av Rykkinnhallen.

    På bordet står kaffe og kake, på agendaen står planlegging av vårens store hendelse, en konsert i midten av juni, et gratis, rusfritt arrangement for barn og unge i området. På scenen skal det stå lokale og regionale band. Headlinerne er ikke klare ennå.

    – Folk er veldig engasjerte i nærmiljøet sitt. Kanskje har det sammenheng med at Rykkinn er et så avgrenset område, sier Eike Ziller-Off som representerer kirken på møtet. Han skryter av innsatsen og fellesskapsånden i området. Selv er han utflyttet til Jar.

    – Men jeg bor i tjenestebolig. Jeg vil aldri kunne etablere meg i det området. Det er altfor dyrt. Et vanlig rekkehus koster jo fort syv millioner.

    LES OGSÅ: Slik vil Asker løse presset i boligmarkedet

    Idretten er med

    Også Jarle Opsahl Gjertsen skryter av lagånden i området. Han representerer Bærums Verk og Hauger Idrettsforening.

    – I helgen regnet det, men folk stiller opp med kaffe og vafler likevel. Når jeg snakker med idrettsmiljøer andre steder, har jeg inntrykk av at det er mye vanskeligere å skaffe frivillige.

    Hva de tenker om de økende prisforskjellene? Det blir stille rundt bordet.

    – Det skyldes vel mye sånne som deg og Budstikka som stadig fremhever det negative med Rykkinn. Når det skjer positive ting er dere sjelden her, kommer det til slutt.

    – Jeg husker da mine unger var ungdommer. Da kom de ofte hjem og fortalte at de måtte forsvare Rykkinn. «Du skulle hørt hva de sa om oss, mamma». Det er vel gamle drabantbymyter som fortsatt henger igjen, mener en annen.

    LES OGSÅ: Ny prisrekord for liten leilighet i Asker

    Jobber med dialog

    Frivillighetskoordinator Andrea Wielunski fra kommunen svinger innom møterommet. Hun leder et toårig prøveprosjekt som ble startet i fjor sommer for å etablere gode og trygge bomiljøer. Arbeidet er i første omgang begrenset til Rykkinn og Fornebu. Etter to år skal prøveordningen vurderes og kanskje spres til nye deler av kommunen.

    – Min rolle er å skape dialog med ulike grupper og tilrettelegge for at nye ideer kan settes ut i livet.

    Så langt har det resultert i blant annet en stolpejakt, «en slags orientering light». Nå står parsellhage på idéblokka.

    – Mitt viktigste funn er at folk trives veldig godt, sier Wielunski.

    LES OGSÅ: Derfor trives folk på Rykkinn

    – Økte forskjeller

    I 2005 kostet en gjennomsnittlig bolig i Bærum Vest 22.300 kroner per kvadratmeter, mot 25.600 kroner i Bærum Øst. Ti år senere har snittprisene økt til 40.800 i vest og 52.000 i øst.

    – At prisgapet øker er en veldig god indikator på at også de sosiale forskjellene har økt, mener professor Terje Wessel ved Universitetet i Oslo.

    TROR FORSKJELLENE HAR ØKT: PÅ ti år er prisgapet mellom boliger i Bærum Øst og Vest doblet. - At prisgapet øker er en veldig god indikator på at også de sosiale forskjellene øker, sier professor Terje Wessel, Universitetet i Oslo.

    TROR FORSKJELLENE HAR ØKT: PÅ ti år er prisgapet mellom boliger i Bærum Øst og Vest doblet. - At prisgapet øker er en veldig god indikator på at også de sosiale forskjellene øker, sier professor Terje Wessel, Universitetet i Oslo. Foto:

    – Vi så en sterk økning i inntektsforskjeller gjennom 80- og 90-tallet, men det tar lang tid før slikt forplanter seg i boligmarkedet i form av økt segregasjon. Det kan være at det er det vi nå ser.

    Han peker på at et arbeidsmarked i endring kan påvirke den sosiale profilen. Forteller om undersøkelser fra Oslo som viser at «næringer som er viktig i forhold til segregasjon er avanserte forretningstjenester» innen for eksempel juss, finans, forsikring, markedsføring og konsulenttjenester. Og at de næringene er veldig skjevt fordelt i landskapet. De ligger lokalisert i Oslo Vest og utover i Vestkorridoren.

    – Det er en forbausende fordeling av disse arbeidstagerne i Oslo-området. De bor ikke litt her og der, men veldig konsentrert, sier Wessel.

    – Industrien har blitt faset ut hele tiden i dette området, det endrer også forutsetningene for hvor folk bor. Jeg vil tro det slår ganske kraftig inn i Bærum fordi kommunen har et veldig høyt utdanningsnivå og et attraktivt boligtilbud for grupper med høy kjøpekraft. De endringene som har vært i næringslivet og arbeidslivet kan ha lagt premisset for utviklingen i boligmarkedet i Bærum.

    LES OGSÅ: Megler: – Styling og tidsriktige farger selger bedre enn tunge oppgraderinger

    Nært Oslo

    – Hvorfor det er så attraktivt å bo i Bærum Øst? Det er nærheten til Oslo, sier Anne Hellebostad Causevic fra Sem & Johnsen Eiendomsmegling.

    På sett og vis er Bærum Øst en forlengelse av Oslo Vest, mener Causevic, og peker på at det er svært god kommunikasjon enten man velger å reise kollektivt eller med bil.

    – Jeg hadde en visning på Løkkeveien på Stabekk i går. Det var 10–12 personer innom og bare en tredjedel var Bærums-boende i dag. De andre kom typisk fra en leilighet i Oslo med en liten baby og er veldig opptatte av at det ikke tar lang tid å komme seg inn til byen. Jeg ser det jo selv, jeg flyttet fra Frogner og til Åsveien, rett over Lysakerelven. Det er noe med det mentale, tanken på å bo landlig, men ikke langt fra Oslo.

    FORLENGELSE AV OSLO VEST: – Hvorfor det er så attraktivt å bo i Bærum Øst? Det er nærheten til Oslo, sier partner Anne Hellebostad Causevic hos Sem & Johnsen Eiendomsmegling.

    FORLENGELSE AV OSLO VEST: – Hvorfor det er så attraktivt å bo i Bærum Øst? Det er nærheten til Oslo, sier partner Anne Hellebostad Causevic hos Sem & Johnsen Eiendomsmegling. Foto:

    Billigere enn Oslo Vest

    At Bærum Øst kan skilte med kort vei til barnehager, mange idrettsanlegg og skoler med resultater i Norgestoppen teller også på plusslisten. I tillegg spiller prislappen en rolle, mener Causevic.

    – Grunnen til at folk fra Oslo Vest kommer hit er at det er billigere. Det er ikke så lett å komme seg inn i boligmarkedet i Bærum Øst om du ikke kommer fra en bolig som allerede er mye verdt, gjerne en leilighet på Frogner. Og i dag går de unna som bare det.

    Gylne gettoer

    – Vi har et klassedelt boligmarked i Norge, det gjelder også i Asker og Bærum, fastslår Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse.

    – Boligmarkedet er med på å segregere ut fra kjøpekraft. Mange synes det er ganske beleilig at prisforskjellene blir større fordi det holder visse kjøpegrupper utenfor de mest attraktive bostedsadressene, sier sjeføkonomen.

    – Man skaper såkalt «gylne gettoer»?

    – Ja, ikke sant, har et nabolag svært høye boligpriser gjør det at bare direktørfamilier har råd til å bosette seg der. Verdien av min bolig avhenger av hva slags sosial status naboen har, derfor er jeg opptatt av at naboen har høy sosial status.

    – Men gjør det noe at prisgapet blir større?

    – Det har store konsekvenser. I samfunnsdebatten er det ofte forbundet med negative assosiasjoner. Det kan for eksempel påvirke hvor man skal plassere asylmottak, hvor mange innvandrere og ulike lavstatusgrupper som bosettes i et område og hva slags boforhold de får, og det kan påvirke forhold som kriminalitet, gjengdannelser og gettoiseringer, mener Bjørnstad.

    Flere ikke-vestlige

    Kommunens kartlegging fra 2011 viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land var dobbelt så høy i Bærum Vest.

    Samtidig avdekket en gjennomgang Budstikka gjorde i 2012 at så mange som 7 av 10 kommunale boliger var plassert i Bærum Vest. Mens det på Snarøya var null kommunalt eide boliger, var det godt over 600 i Sandvika og på Rykkinn.

    – Forskjeller i samfunnet er på mange måter forbundet med negative utviklingstrekk. I samfunn med små forskjeller er det en mye større grad av tillit, segregering bidrar til mistillit og har store økonomiske og sosiale konsekvenser.

    - Litt kresne

    I Aspelundveien på Jar ser Lene Idland (39) og Øyvind Reiersen (41) granskende på et bjerketre.

    – Det treet der kommer til å ta en god del sol.

    – Ja ... men det er totaliteten som teller.

    I halvannet år har de to vært på boligjakt. Nå bor de og døtrene på ett og tre år i en leilighet på Frogner. På ønskelisten står bolig med egen hageflekk, og kort vei til skole og trafikknutepunkter.

    – Vi er kanskje litt kresne. Men vi har det ikke travelt. Der vi bor i dag har vi god plass, men vi har ikke uteplass og hage.

    Så langt har paret, som opprinnelig er fra Oslo og Askim, sett i Oslo Vest.

    – Primært Tåsen, Berg, Ullevål. Ikke altfor langt ut. Det skal være praktisk mulig å pendle til jobb og kort vei til skole.

    I bakgrunnen summer Vollsveien.

    – Man hører veien!

    – Man hører veien, ja, men man kan ikke få alt.

    De setter kursen mot parkeringsplassen.

    – Dette er det nærmeste vi har kommet i løpet av det halvannet året vi har sett. Det er helheten, hele pakka, både kommunikasjon og logistikk må stemme for å få det til å gå opp om morgenen, sier Idland.

    Hun smiler.

    – Vi skal nok en tur hit i morgen også.

    PS! Over 60 personer var innom visningen på Jar. Få dager senere ble boligen solgt etter en hektisk budrunde med flere budgivere. Huset endte godt over takst. To av de tre budgiverne kom fra Oslo Vest.

    – For dem som vant budrunden var helt tydelig den sentrale beliggenheten med nærhet til Oslo viktig, opplyser partner Anne Hellebostad Causevic i Sem-Johnsen Eiendomsmegling.

    Boligen i Løkkeveien på Stabæk ble også solgt over takst til et par som i dag bor i Oslo Vest. Nærhet til toget var avgjørende for deres valg.

    Budstikkas boligbørs

    Startet målingene 1. kvartal 1993.

    Viser kvaralsvis prisutvikling for eneboliger, rekkehus, eier- og andelsleiligheter i tre geografiske soner: bærum Øst, Bærum Vest og Asker.

    Boligareal (BOA) ble brukt som arealmål frem til 2007.  Etter dette har Primærromsareal (P-rom) gradvis overtatt.

    Statistikken er basert på innrapportering av boligsalg fra eiendomsmeglerne selv, og utarbeides av Samfunnsøkonomisk Analyse.

    Prisutvikling eneboliger 2005-2015

    Prisforskjellen på eneboliger i Bærum øst og vest økte fra 14,2 prosent i 2005 til 27,8 prosent i 2015.

    Bærum Vest

    Snittprisen på eneboliger i Bærum Vest økte i perioden 2005-2015 med 74 prosent - opp 16.200 kroner per kvadratmeter til 38.100 kroner per kvadratmeter.

    Bærum Øst

    Snittprisen på eneboliger i Bærum Øst økte i perioden 2005-2015 med 95 prosent - opp 23.700 kroner per kvadratmeter til 48.700 kroner per kvadratmeter.

    Asker

    Snittprisen på eneboliger i Asker økte i perioden 2005-2015 med 72 prosent – opp kroner 16.000 per kvadratmeter til 38.200 kroner per kvadratmeter.

    Prisutvikling leiligheter 2005-2015

    Prisforskjellen mellom leiligheter i Bærum øst og vest økte fra 13,7 prosent i 2005 til 24 prosent i 2015.

    Bærum Vest

    Snittprisen på leiligheter i Bærum Vest økte i perioden 2005-2015 med 91 prosent – opp 21.300 kroner per kvadratmeter til 44.700 kroner per kvadratmeter.

    Bærum Øst

    Snittprisen på leiligheter i Bærum Øst økte i perioden 2005-2015 med 108 prosent – opp 28.800 kroner per kvadratmeter til 55.400 kroner per kvadratmeter.

    Asker

    Snittprisen på leiligheter i Asker økte i perioden 2005-2015 med 72 prosent – opp 18.700 kroner per kvadratmeter til 44.800 kroner per kvadratmeter.

    Prisutvikling delte boliger 2005-2015

    Prisforskjellen mellom delte boliger i Bærum øst og vest økte fra 15 prosent i 2005 til 27,2 prosent i 2015.

    Bærum Vest

    Snittprisen på delte boliger i Bærum Vest økte i perioden 2005-2015 med 82 prosent – opp 17.500 kroner per kvadratmeter til 38.900 kroner per kvadratmeter.

    Bærum Øst

    Snittprisen på delte boliger i Bærum Øst økte i perioden 2005-2015 med 100 prosent – opp 24.900 kroner per kvadratmeter til 49.500 kroner per kvadratmeter.

    Asker

    Snittprisen på delte boliger i Asker økte i perioden 2005-2015 med 79 prosent – opp kroner 17.200 per kvadratmeter til 39.000 kroner per kvadratmeter.

    Prisutvikling andelsboliger 2005-2015

    Prisforskjellen mellom andelsboliger i Bærum øst og vest økte fra 13 prosent i 2005 til 26.2 prosent i 2015.

    Bærum Vest

    Snittprisen på andelsboliger i Bærum Vest økte i perioden 2005-2015 med 73 prosent – opp 17.200 kroner per kvadratmeter til 40.800 kroner per kvadratmeter.

    Bærum Øst

    Snittprisen på andelsboliger i Bærum Øst økte i perioden 2005-2015 med 93 prosent – opp 24.800 kroner per kvadratmeter til 51.500 kroner per kvadratmeter.

    Asker

    Snittprisen på andelsboliger i Asker økte i perioden 2005-2015 med 71 prosent – opp 17.200 kroner per kvadratmeter til 40.900 kroner per kvadratmeter.

    Disse eiendomsmeglerne deltar:

    ABBL Eiendomsmegling Sandvika
    Advokat Torbjørn Ek Oslo
    Aktiv Eiendomsmegling Asker sentrum
    Aktiv Eiendomsmegling Bekkestua
    Aktiv Eiendomsmegling Eiksmarka
    Dialog Eiendomsmegling Asker & Bærum Sandvika

    Eie Eiendomsmegling Asker sentrum
    Eie Eiendomsmegling Bekkestua
    Eie Eiendomsmegling Kolsås
    Eie Eiendomsmegling Stabekk
    Eie Eiendomsmegling Vollen
    Eiendomsmegler 1 Asker sentrum
    Eiendomsmegler 1 Bekkestua
    Eiendomsmegler 1 Sandvika
    Krogsveen Sandvika, Bekkestua og Asker sentrum
    Privatmegleren Børke & Partners Stabekk
    Privatmegleren Solli & Partnere Asker sentrum
    Privatmegleren Thøgersen & Partnere Sandvika

    Artikkeltags