Skip to main content

Fra strømsluk til plusshus

Karen Byskov Lindberg og familien kjøpte en trekkfull enebolig fra 1960-tallet, og betalte over 30.000 for strøm i året. Hun forsker blant annet på hvordan bygg kan bli mer energieffektive. I dag bruker de svært lite strøm til oppvarming.
Karen Byskov Lindberg og familien kjøpte en trekkfull enebolig fra 1960-tallet, og betalte over 30.000 for strøm i året. Hun forsker blant annet på hvordan bygg kan bli mer energieffektive. I dag bruker de svært lite strøm til oppvarming.
Foto: NTB

Eldre eneboliger er verstinger i energibruk. Men Karen Byskov Lindbergs hus i Bærum fra 60-tallet produserer nå mer strøm enn det bruker.

– Vi ville vise at det gikk an for vanlige folk å rehabilitere en eldre enebolig til å bli et nullenergihus, sier Karen Byskov Lindberg.

Da hun og mannen Bjørn Thorud kjøpte boligen på Kolsås fra rundt 1960, var den et energisluk. Både vinduer, tak og vegger var dårlig isolert. Oppvarmingen var basert på olje, strøm og ved.

Takket være blant annet etterisolering, bergvarmepumpe, balansert ventilasjon og solceller på taket produserer huset i dag mer strøm enn det bruker, og er i praksis et plusshus.

Målet er at eldre bygg på sikt skal oppgraderes til tilnærmet nullenerginivå. Lindbergs hus er et bevis på at det lar seg gjøre.
Målet er at eldre bygg på sikt skal oppgraderes til tilnærmet nullenerginivå. Lindbergs hus er et bevis på at det lar seg gjøre.
Foto: NTB

Før rehabiliteringen brukte familien 52.000 kWh i året og hadde en strømregning på over 30.000. I dag bruker huset rundt 8.500 kWh og produserer rundt 10.500 kWh.

Merkostnaden ved grepene vi har gjort ble beregnet til 1,3 millioner
Karen Byskov Lindberg

I mellomtiden har familien imidlertid skaffet seg elbil, som gjør at regnestykket så vidt går i minus. I fjor kom strømregningen på 8.400 kroner, inklusive nettleie og avgifter.

– Rundt 35 prosent av strømmen vi produserer, bruker vi selv. Resten selger vi til strømnettet. Strømmen må brukes i det sekundet den produseres. Foreløpig er kostnaden for et batteri som lagrer strømmen så høy at det ikke vil lønne seg, forklarer hun.

Eksperter på eget hus

Planleggingen av energioppgraderingen har ekteparet selv stått for – de er nemlig begge på hver sin måte eksperter på feltet. 

Hun jobber som seniorforsker ved Sintef Community og er førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Han er ansvarlig for forretningsområdet solenergi i Multiconsult.

Bjørn Thorud (t.v.) jobber med solenergi i Multiconsult. Nå har han også fått solceller på sitt eget tak.
Bjørn Thorud (t.v.) jobber med solenergi i Multiconsult. Nå har han også fått solceller på sitt eget tak.
Foto: PRIVAT

Tiltakene de har gjort på sitt eget hus, kan oppsummeres i fem punkter.

– Det folk bruker mest strøm på i Norge, er oppvarming. Det aller viktigste tiltaket er derfor å etterisolere utvendig. Vi byttet også vinduene med vinduer med trelags isolerglass, forteller Lindberg.

Neste steg var å sørge for at det som gjenstår av oppvarmingsbehov, gjøres på en energieffektiv måte.

– Vi har installert bergvarmepumpe, som gjør at vi både får varme i huset og får varmet opp tappevannet. Med bergvarmepumpe sparer vi mye strøm. Én del strøm gir fire deler varme, forteller hun.

Det tredje tiltaket var å få distribuert varmen i alle husets rom på en hensiktsmessig måte.

Etterisolering utvendig var det viktigste tiltaket for å redusere strømbruken. Her har taket fått et nytt lag isolasjon.
Etterisolering utvendig var det viktigste tiltaket for å redusere strømbruken. Her har taket fått et nytt lag isolasjon.
Foto: PRIVAT

– Vi har vannbåren varme i alle gulv i hele huset. Det gir en veldig behagelig varme, og jevn, god temperatur hele året. Men det beste er at det sørger for at alt oppvarmingsbehov dekkes av bergvarmepumpen, sier hun.

Tak av solceller

Det fjerde tiltaket ekteparet har satset på, er balansert ventilasjon.

– Når man etterisolerer og tetter bygget, må man sørge for å få tilstrekkelig luftskifte. Siden vi likevel skulle rive alt innvendig, har vi lagt ventilasjonsanlegg skjult i tak og vegger. Anlegget har varmeveksler, som sørger for at lufta som trekkes ut, varmer opp lufta som går inn til 17 grader. Det sparer mye energi til oppvarming, sier hun.

Kronen på verket er tak dekket av solceller i stedet for takstein, som i sum altså produserer mer strøm enn huset bruker på et år.

Familien har også fått hjelp av arkitekt til å lage en mer hensiktsmessig planløsning.

– De som bodde her før oss, var et gammelt ektepar uten barn. Vi har tre barn og trengte flere soverom. Arkitekten foreslo endringer i planløsningen som gjør at vi får utnyttet kvadratmeterne bedre – det er mye mer miljøvennlig enn å bygge på, sier hun.

Dyr løsning

Oppgraderingen har imidlertid kostet, både i tid og penger.

– Vi brukte ett år på å planlegge, og nærmere to år på å gjennomføre. Merkostnaden ved grepene vi har gjort ble beregnet til 1,3 millioner, forteller hun.

Trykkfast isolasjon og trelags isolerglass bidrar til å holde varmen i Lindbergs hus.
Trykkfast isolasjon og trelags isolerglass bidrar til å holde varmen i Lindbergs hus.
Foto: PRIVAT

Tre bachelorstudenter ved NTNU beregnet både merkostnaden og tiden det vil ta før tiltakene vil lønne seg. De kom frem til 41 år.

– Beregningene ble gjennomført før strømprisene begynte å stige, så nedbetalingstiden vil være kortere med dagens strømpriser, påpeker Lindberg.

Hun mener huseiere bør tenke litt lenger enn hva som lønner seg på kort sikt.

Karen Byskov Lindberg forsker blant annet på hvordan bygg kan bli mer energieffektive. Hun har forsøkt å gjøre sitt eget hjem så energieffektivt som mulig.
Karen Byskov Lindberg forsker blant annet på hvordan bygg kan bli mer energieffektive. Hun har forsøkt å gjøre sitt eget hjem så energieffektivt som mulig.
Foto: PRIVAT

– Standarden på huset var fra 1960-tallet, så det var ikke et alternativ å ikke gjøre noe. Jeg mener man bør gjøre robuste og varige grep hvis man likevel må gjøre oppgraderinger. Skal du skifte kledning, så legg ekstra isolasjon. Skal du skifte gulv, legg vannbåren varme, råder hun.

Hun påpeker også at flere av løsningene de valgte, langt fra var standardisert. Når løsningene blir mer vanlige, vil også kostnadene bli lavere.

Forsker på oppgradering

Eneboliger og andre småhus som er bygget i tre, står for halvparten av energibruken i norske bygninger. Over en million norske eneboliger er bygget i perioden 1950–1990, og mange av disse er modne for rehabilitering.

Forskningsprosjektet «OPPTRE» har nylig sett på hvordan typiske norske eneboliger, bygget i perioden 1950–1990, kan energioppgraderes på en måte som både er kostnadseffektiv og gir et lavt klimafotavtrykk.

– EU-målet er at alle bygg skal være på nesten nullenerginivå innen 2030. Det gjelder også for eldre bygg som oppgraderes, forteller Anne G. Lien. Hun er seniorforsker ved Sintef Community og prosjektleder for «OPPTRE».

Kjernen i prosjektet har vært en arkitektkonkurranse, der seks team har konkurrert om å levere den beste løsningen for energioppgradering av hver sin enebolig.

– Vi inviterte først boligeiere til en konkurranse hvor de kunne vinne en arkitekt. Så plukket vi ut seks ulike typer hus, med ulike typer familier. Deretter inviterte vi arkitekter, i team med energi- og miljørådgivere og byggmestere, til å delta i en arkitektkonkurranse om energioppgradering av de seks husene, forteller prosjektlederen.

Underveis i prosjektet har det vært forsket på temaer som arkitektur og bokvalitet, etterisolering av bygningskroppen, ventilasjon- og varmeløsninger og klimafotavtrykk.

I stuen er det nå behagelig temperatur hele året, samtidig som strømregningen er betydelig redusert.

I stuen er det nå behagelig temperatur hele året, samtidig som strømregningen er betydelig redusert.

FOTO: PRIVAT

Et viktig mål med arkitektkonkurransen har vært å vise løsninger for energioppgradering som kan være til inspirasjon for mange.

Billigere enn å rive 

Det ble kåret to vinnere av arkitektkonkurransen: «Historien min», som viste forslag til oppgradering av et typehus fra 1960-tallet, og «En pluss en … er tre», som tok utgangspunkt i en typisk enebolig fra 1970-tallet. Grundig beskrivelse av alle prosjektene kan leses på opptre.no.

– Løsningsforslagene viste at i et livsløpsperspektiv vil klimafotavtrykket være under halvparten dersom man oppgraderer fremfor å rive og bygge nytt, forteller Lien.

Hun påpeker at omfattende oppgraderinger er kostbart, men at det likevel er langt billigere enn å bygge nytt.

– Nå som strømprisene er blitt så høye, vil kanskje flere være villige til å gjøre energisparende tiltak i boligen sin, sier hun.

Alle løsningsforslagene viste hvordan varmetapet fra bygningskroppen kunne reduseres betydelig, og at varme kan tilføres med fornybar energi produsert på bygget. Tiltakene som ble foreslått, var tradisjonelle, med etterisolering av bygningskroppen og utskifting av vinduer og dører. Men flere av forslagene viste også at man ikke bør skifte ut bygningsdeler som er i god stand.

En utfordring arkitektene forsøkte å løse, var å svare på huseiernes ønsker og behov uten å øke arealet nevneverdig.

– Flere av huseierne ønsket å bygge på. Det er hverken kostnadseffektivt eller miljøvennlig, og arkitektene har derfor utnyttet huset slik det er, og heller gjort om på løsningene innvendig, forteller Lien.

God bokvalitet har vært sentralt i prosjektet.

– De fleste eneboliger er kataloghus, som ikke er tilpasset den enkelte tomten. I flere av prosjektene har det derfor vært jobbet med å tilpasse huset bedre til omgivelsene, sier hun.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.