Fikk kjøpt 1700-tallsbolig etter «intervju»
Tord Onarheim og Elisabeth Røer var på tur da de falt for det 500 m² store våningshuset på Nedre Bleiker i Asker. Eier smeltet da han hørte hva de fortalte.
– Dette er et fantastisk sted. Vi så potensialet med en gang og beliggenheten er kjempefin, sier Tord Onarheim som selv er snekker.
Da han og kona Elisabeth oppdaget det forfalne våningshuset fra midten av 1700-tallet, kontaktet de straks eieren Skanska Eiendomsselskap.
Det var den genuine interessen for å bevare, samt faglig kompetanse som gjorde at paret i 2019 fikk kjøpe den 500 kvadratmeter store boligen med drøyt ett mål tomt. Boligen ble derfor aldri lagt ut for salg.
– Jeg ble overbevist om at dette var de rette kjøperne, etter det som nesten kan minne om et jobbintervju. Gjennom å bli kjent med dem skjønte vi at de hadde en genuin interesse og forutsetning for å få til den beste bevaringen, sier prosjekteier Lars Clausen i Skanska Eiendomsselskap som kjøpte stedet for ti år siden.
– Vi er kjempeglade og ønsker å bo i hele huset, sier Elisabeth som drømmer om å invitere til barneball og kanskje leie ut til naboer som vil ha familieselskap i stuene.
Og kanskje blir det utleieleilighet på loftet?
Betaler snart
Det var først etter at Skanska Eiendomsutvikling ble ferdig med de tre blokkene og det låvelignende leilighetsbygget, at Onarheim og Røer fikk startet rehabiliteringen for fullt.
Derfor trengte paret kun å betale ti prosent av kjøpesummen ved signering. Resten betales ved formell overtagelse i år.
I reguleringsbestemmelsen er det et rekkefølgekrav om at våningshusets fasade skal være i stand, før Skanska får ferdigattest for resten av byggene i prosjektet. Før Skanska har fått ferdigattest, kan paret heller ikke selge boligen.
I vår og sommer skal kledningen vaskes og males med tidsriktig linoljemaling. Neste høst regner paret med å være ferdig med det viktigste innvendig.
– Alle bryr seg om hvordan det ser ut utvendig. Vinduene skal også restaureres, forklarer Tord og Elisabeth som vil bosette seg med barna Victoria (8), Solveig (1 1/2) og hunden Fox (9) så snart det blir mulig.
Tord tror det var utslagsgivende at han er fagmann og glad i å tilegne seg ny kunnskap.
– Ikke minst har jeg en kone på laget som er sterk på restaurering. Jeg har også høy arbeidsmoral og forhåpentligvis mange gode år igjen, smiler Onarheim.
Han har også rådført seg med sin tante og kulturverner Else «Sprossa» Rønnevig som har gitt ut flere bøker om gamle hus og restaurering.
Taket er heldigvis tett og teglsteinspipene ferdig restaurert. Innvendig må gulvbjelker og -plank i første etasje fjernes og erstattes med støp og innlagt gulvvarme.
- Gården skal ha eksistert allerede i middelalderen. Nesøygodset var eier i 1647.
- Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christenson kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792.
- Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile ved sjøen.
- I 1902 kjøpte Rasmus Olai Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i Norges Bank.
- Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 der Vidkun Quisling bygde sitt landsted «Ørneredet», nå Leangkollen hotell.
- Gården ble fullstendig utparsellert fra 1960 og utover til boliger, idrettsanlegg med ishall (Askerhallen), Bleiker videregående skole (1979), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall.
Paret vil beholde planløsningen, kun en lettvegg skal fjernes for å få et «herskapelig» kjøkkenrom. Flere av rommene i begge etasjer har gamle vedovner som skal restaureres og mange rom har tapet fra ulike tider. En papirrestauratør hjelper dem med å bestemme hva som er av verdi. De søker også midler hos Kulturminnefondet til restaurering.
– Vi vil ta vare på det som er mulig. Her er det også myriader av epoker og stiler – mange spor fra «tidenes morgen», sier Elisabeth.
– Mange ville nok valgt billigere løsninger og materialvalg enn oss. Men da blir det fort mer «kaffe latte»-stil og kjedelig, sier Tord.
– Modige og tålmodige
Leder for Akershus Bygningsvernsenter Margret Lie Wessel har vært på befaring i det historiske våningshuset og heier på Onarheim og Røer.
– Vår seniorrådgiver Per-Wily Færgestad har «lest» huset sammen med dem og gitt gode råd om rehabiliteringen. Vi synes arbeidet de gjør er svært viktig, både fordi det er vår kulturarv og sirkulær økonomi.
Mye jobb gjenstår og mye skal eierne gjøre selv, men Wessel opplever at Elisabeth og Tord er både modige og tålmodige.
– Som vi sier i faget: «Det går an å spise en elefant om du deler den opp i små biter.» Det gjelder for dette prosjektet også, så man ikke mister motet. Når eierne har interesse, stolthet, begeistring og kunnskap, vil de få det til.