– Norge har nærmest glemt Grini

Mer oppmerksomhet: Wenche Funderud Berg-Olsen ønsker at Grinimuseet skal få den oppmerksomhet og økonomisk støtte det trenger for å bli et nasjonalt monument. – Dette er historie i vår egen bygd, men svært få vet at det eksisterer. Er det ingenting ved Grini som er verdt å huske på og bevare, spør hun, og tar initiativ til at museet skal gå inn under Akershusmuseet slik at det får statlig støtte. FOTO: EVA GROVEN

Mer oppmerksomhet: Wenche Funderud Berg-Olsen ønsker at Grinimuseet skal få den oppmerksomhet og økonomisk støtte det trenger for å bli et nasjonalt monument. – Dette er historie i vår egen bygd, men svært få vet at det eksisterer. Er det ingenting ved Grini som er verdt å huske på og bevare, spør hun, og tar initiativ til at museet skal gå inn under Akershusmuseet slik at det får statlig støtte. FOTO: EVA GROVEN

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fortviler over Grinis tilstand.

DEL

Ildsjeler og besøkende fortviler over at Grinimuseet, og fangene som satt der under krigen, ikke får større oppmerksomhet.

– Vi i Norge har nærmest glemt Grini. Det burde være et stats-anliggende å sørge for at Grinimuseet blir opprustet, sier Wenche Funderud Berg-Olsen (63).

Tungtvann-nevø

En dag i fjor høst bestemte hun og mannen Ole Berg-Olsen seg for å besøke museet i Bærum. Sistnevnte er nevø av «Tungtvann»-helten Fredrik Kayser, og farfaren var såkalt «gisselfange» på Grini.

– Det er merkelig at hverken han eller jeg har besøkt museet tidligere, sier Berg-Olsen, som har bodd i Bærum siden 1953.

Besøket denne dagen fikk dem til å reagere.

LES OGSÅ: Nå kan du lese Tronstads dagbøker

LES OGSÅ: Hva har dette bildet med "Kampen om tungtvannet" å gjøre?

– En skatt

Berg-Olsen skrev et innlegg i Budstikka og tok til orde for å øke støtten til museet: «Det er skuffende å observere at et sted som burde være et nasjonalt monument, står til nedstøving», skrev hun i lokalavisen.

Museet var stengt da de kom på besøk, men de ringte telefonnummeret på døren. Berg-Olsen fullroser guiden, Rolf Olaf Haavik (87), som avbrøt søndagsmiddagen og kom for å gi dem et foredrag og omvisning.

– Dette er en skatt for hele Norge. De entusiastiske og hjelpsomme ildsjelene som driver dette er gamle, og når de faller fra, vil ingen lenger vite om dette museet, sier Berg-Olsen.

Omviser Haavik satt selv på Grini under krigen, og har jobbet som guide i en årrekke. – Museet får for lite oppmerksomhet, og vi trenger stadig midler for å drive. Jeg hadde helst sett at staten overtok, sier Haavik.

I dag drives Grinimuseet som en stiftelse, og har vært det siden åpningen i 1996.

Nasjonalt senter

Styreleder i Stiftelsen Grinimuseet, Bjørn Krogsrud (68), jobber for at fangene som satt på Grini skal få den oppmerksomhet de fortjener.

– De deler skjebne med krigsseilerne. Jeg undrer meg over at de ikke har fått den hedersbevisning de skulle hatt. Her satt de tause heltene, de var beskjedne og ville ikke profilere seg. Jeg tror alle kommuner i Norge har hatt Grini-fanger hos seg, sier han.

Etter at den gamle Grini-brakken ble flyttet fra Sandvika tilbake til området i 2010, planlegger stiftelsen det de omtaler som «et nasjonalt dokumentsenter».

Det vil koste 10 millioner kroner.

– Vi har fått 1 million kroner hver fra Bærum kommune, Forsvarsdepartementet, Eckhoff-stiftelsen og Obos. Vi mangler 6 millioner kroner, som vi nå må finne, sier Krogsrud, som påpeker at de har henvendt seg til Kulturdepartementet tidligere og fått avslag.

Berg-Olsen vil nå, som medlem av Bærum Frp, fremme et forslag til program på Akershus Frps årsmøte, om at Grinimuseet skal gå inn under Akershusmuseet.

Fagansvarlig for kulturvern i Bærum kommune, Ingunn Stuvøy, mener også at Grinimuseet er et nasjonalt anliggende.

– Ja, det er en logisk måte å se det på. Grini har nasjonal interesse og bør absolutt gå inn i en plan for hvordan statlige midler skal brukes, sier hun.

LES FLERE KULTURNYHETER I BUDSTIKKA HER.

Artikkeltags