Rykker tilbake til start

Anno 1977: Her passerer ivrige og svette Valler-elever Kolsås (på rød mann!) i 1977. FOTO: KARL BRAANAAS

Anno 1977: Her passerer ivrige og svette Valler-elever Kolsås (på rød mann!) i 1977. FOTO: KARL BRAANAAS

Artikkelen er over 3 år gammel

Mange fysiske utskeielser er resultatet av veddemål.

DEL

Gjerne inngått i lystig lag, litt utpå kvelden. Vallermarsjen oppsto da gymlærer Jan Petter «Piter» Hansen og elev Steinar Nervold – i dypeste alvor og midt på lyse dagen – veddet om hvorvidt elevene ville klare kravet til det militære marsjmerket; tre mil med 11 kilo på ryggen på fire timer og 30 minutter.

Avisene hadde nettopp skrevet at rekruttene i en leir nordpå hadde nektet å delta i prøven, som de mente var for hard.

Fikk marsjmerket i posten

Piter, som vanligvis hadde tro på sine elever, mente at dette ville være i tøffeste laget. Han påtok seg imidlertid jobben som arrangør mot at Nervold skaffet deltagere. Eleven skaffet ikke bare deltagere, han vant veddemålet med klar margin.

SE BILDESERIE FRA TIDLIGERE MARSJER: De gikk og de gikk ...

53 gutter og seks jenter kom til mål, bare fire måtte bryte. De seks jentene fikk for øvrig marsjmerket tilsendt i posten av Forsvarssjefen.

Det var mange såre føtter og rygger i skolegården på Valler den kvelden, men rikelig væsketilførsel bidro til at samtlige fullførte sokkeballet i gymsalen etterpå. Sikre kilder vet å fortelle at enkelte sogar tilbakela en ekstra mil til fots hjem etter festen.

Gnagsår og ball

Dagen var 2. oktober 1971, og en tradisjon var etablert. I likhet med en annen ny blomst i det lokale kulturlandskapet det året – Kalvøya-festivalen – holdt marsjen det gående helt frem til 1997.

Og som på Kalvøya var fest og moro og rock ’n’ roll en del av pakken.

På de videregående skolene i hele Asker og Bærum gikk det snart gjetord om festen etterpå. Den trakk kanskje like mange deltagere som utsiktene til 30 kilometer med slit, åndenød, svette, blodblemmer, gnagsår og stor sannsynlighet for gangsperre i fjorten dager etterpå.

LES OGSÅ: Padlet gjennom plastsøppel i Sandvikselva

Elevene fikser marsjen

Deltagerne i Vallermarsjen ble godt kjent i Lommedalen. I begynnelsen gikk løypa til Tobonn, men utretting av veien gjorde denne traseen i korteste laget. I stedet tok man i bruk skogsbilveien på vestsiden av Lomma, med vendepunkt nord for Guribysaga.

Valler-elevene sørget selv for alt det praktiske ved arrangementet. De søkte politiet om tillatelse, sendte ut innbydelser, målte og merket løypa, opprettet matstasjoner og veide sekker før start og etter innkomst. I seg selv en viktig læring og helt annerledes enn teorien i klasserommene.

LES OGSÅ: Stem på Bærums fineste friluftsområde

Rekorder å slå

Et viktig poeng med Vallermarsjen var at det viktigste var å delta – og fullføre. Sluttid og plassering kom i annen rekke. De første årene var det ikke tillatt å løpe; dette var en marsj – som i militæret.

Da Forsvaret tillot løping i prøven til marsjmerket, var det begynnelsen på løping også i Vallermarsjen. Vel å merke fortsatt med 11 kilo på ryggen – halvparten for jentene, som også lot seg friste til å ta bena fatt. Etter kort tid var det like mange jenter som gutter på startstreken.

Mange fortsatte å gå lenge etter at de hadde gått ut av videregående. Flest Vallermarsjer har Ingunn Johannessen, som ikke lot seg stoppe før hun hadde fullført åtte ganger. Det blir 240 kilometer det, hovedsakelig på asfalten langs Brynsveien og Lommedalsveien. En annen gjenganger var Vallers egen sporty rektor Lisbeth Broch, som fullførte fem Vallermarsjer – én med brukket arm, siste gang 66 år gammel.

Naturligvis var det dem som gikk – og senere løp – Vallermarsjen for å vinne. Christian Fuhr har løyperekorden på 1 time, 56 minutter og 24 sekunder fra 1991. Imponerende. Prøv selv, og ikke glem vektskiver eller sandposer i sekken.

LES OGSÅ: – En besettelse å løpe fortere

Gjenopptatt i 2011

80-tallet var Vallermarsjens glansperiode. Som regel stilte mer enn 400 til start. Deltagerrekorden var 470. Imponerende, det også. Marsjen surfet lenge og godt på joggebølgen. Da den dabbet av, falt også interessen for å jogge 15 kilometer innover i Lommedalen med en stadig mer ubehagelig sekk på ryggen. Og tilbake igjen.

Og i 1997 var det slutt. Helt til en gruppe elever ved Valler leste denne mimreteksten i 2011, og bestemte seg for å ta opp igjen tradisjonen.

I år går startskuddet på fredag om en knapp uke, klokken 14:00. Så du har fortsatt tid til å melde deg på. Og trene litt.

Informasjon og påmelding skjer via facebooksiden til Vallermarsjen 2015.

LES OGSÅ: Her blir det ny hytte for turfolket i Vestmarka

Artikkeltags