– Vi møtes ved Løkke bro, sier Dag Egil Strømme (48).

Høyremannen har levd sitt liv mellom Gjettum og Kalvøya, og han har alltid sagt «bro». Da hovedutvalg for miljø, idrett og kultur skulle bestemme navn på alle broene over Sandvikselva, havnet Strømme blant mindretallet.

Med 10 mot 5 stemmer vedtok utvalget at det skal hete Løkke bru, Rådhusbrua og Kalvøybrua, slik rådmannen hadde innstilt på. Alle de andre 24 broene over elven skal også ha egennavn som slutter på bru eller brua, for å gjøre det konsekvent.

LES OGSÅ: Bli med på en reise langs broene i Sandvika

– Kunstig for mange

Det strider mot Strømmes språkerfaring fra Sandvika.

– Jeg er født og oppvokst her, og har i likhet med alle mine venner sagt bro. Og når Sandvika Vel, som representerer innbyggerne i Sandvika, sier det samme, så blir det feil å vedta noe som virker kunstig for så mange, sier Strømme.

Sammen med vararepresentant Jon Halvor Stridsklev fra samme parti, anket han derfor saken inn for formannskapet.

– Er det fordi du har tro på at flere av politikerne i formannskapet vil støtte broene dine?

– Hehe, jeg tenker nok at folk som Røtnes og Hammer Krog vil foretrekke bro. Men det var ikke derfor jeg anket, og jeg vet ikke om jeg vinner frem, sier Dag Egil Strømme.

LES OGSÅ: Nå skal broene i Sandvika døpes

Sprikende råd

Det var Sandvika Vel som tok initiativ til å få orden på bronavnene i Sandvika. Mange lag og institusjoner har uttalt seg underveis, og rådene spriker. Vellet bruker broen konsekvent. Historielaget vil bruke begge formene, avhengig av den enkelte bros historie. Norsk språkråd viser til vanlig norsk navnelaging, og anbefaler bru.

«Imidlertid vil mange i Sandvika i dag ha uttalen bro/broen, og etter språkrådets oppfatning er det derfor greit å bruke også denne skrivemåten», skriver rådmannen i sin innstilling. Han har landet på «bru».

Bærums språktradisjoner

Det samme gjorde flertallet i hovedutvalget. Blant dem utvalgets leder, bergenseren Morten Skauge (H).

– Jeg støttet rådmannens innstilling om å bruke betegnelsen bru i navnsettingen fordi Statens vegvesen anbefaler dette som sin standard-betegnelse og fordi både Språkrådet og Historielaget mener bru best ivaretar Bærums og Sandvikas språktradisjoner. Det siste legger jeg vekt på, det er viktig å ta vare på Bærums særpreg og språklige tradisjoner. Men jeg lever godt med begge deler. De fleste bæringer kommer nok til å si «bro» i dagligtalen uansett og bry seg lite om formelle navn, og det er helt greit, sier Skauge. Fire fra Høyre stemte med flertallet, og to med mindretallet. Også Ap og Frp var splittet.

Sosiale forskjeller

Gudleiv Bø er pensjonert professor i nordisk ved Universitetet i Oslo. Han er selv fra Lommedalen, hvor bru er utbredt.

– I den gamle dialekten i Bærum var nok brua vanlig taleform. Men dette har ikke bare med alder å gjøre, men også hvilke sosiale lag som dominerer samtalen. Samfunnet er delt, noen synes broen er pent og dannet, og mange bruker begge deler, avhengig av den sosiale konteksten. Det er en rikdom for et språk å kunne uttrykke seg i ulike stilnivåer, sier Gudleiv Bø.