Bærum er en trygg kommune. De fleste av oss opplever det trygt å gå ute om kvelden, i nærmiljøet og i butikken.

Å føle seg trygg er avgjørende for å leve gode liv. Det vet de som har kjent på utrygghet og frykt.

Et trygt Bærum for alle? Dette var ett av spørsmålene vi stilte oss da Bærum kommune og Oslo politidistrikt i 2020 inngikk et samarbeid med Gjensidigestiftelsen og Nordic safe Cities om prosjektet Tryggby Norge.

Vi hadde opplevd et rasistisk motivert drap og et terrorangrep. Samtidig vet vi at minoritetsgrupper blir utsatt for hat, hets, trusler og negative opplevelser på bakgrunn av hvem vi er, hvor vi kommer fra, hva vi tror på eller hvem vi elsker, også i det daglige.

Les også

Et trygt Bærum for alle

Hvordan er dette i Bærum?

Undersøkelsene vi har gjennomført, viser at flere enkeltpersoner fra minoritetsgruppene kan vise til hendelser der de har blitt utsatt for hatefulle ytringer og handlinger, at det skjer på flere områder i samfunnet; på jobb, i møte med offentlige instanser, på skolen, på bussen og på gata, og at det ikke er entydige kjennetegn på hvem som kan være utøver.

Funn fra kartleggingen viser at personer som har vært utsatt for straffbare hatefulle ytringer, sjeldent anmelder forholdet.

Årsakene de oppgir til dette er blant annet forhold som lav tillit til politiet, manglende kunnskap om at saken kan anmeldes og at en ikke ønsker å bruke politiets ressurser.

Andre funn fra intervjuene viser at hatefulle ytringer og handlinger ofte forklares med manglende kunnskap om mangfold og minoriteter, både hos lærere, offentlige tjenesteytere, politi og befolkningen generelt.

22. juli 2011 ble Norges trygghet rokket ved på den mest brutale måten. Vi sa «aldri igjen», men terroren rammet oss igjen 10. august 2019; denne gangen i vårt Bærum.

Terrorhendelser skaper utrygghet i befolkningen, men det skaper aller mest utrygghet blant gruppene som er målet for, eller opplever seg som målet for hatet.

Terror er hat i ytterste konsekvens og har som hensikt å skape frykt. Hatkriminalitetens kjennetegn er at den ikke bare rammer den enkelte som blir utsatt, men også individer som tilhører gruppen den er fremsatt mot.

Hatytringer og hathandlinger er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Les også

Bærum står sammen mot hatkriminalitet

Hatytringer og hathandlinger som bryter med loven, er hatkriminalitet og skal straffeforfølges.

Som kommune og politi må vi også rette blikket innover i egne tjenester. Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer og sørge for at personer som utsettes for dette, får oppfølging.

Vi er optimistiske: I vår befolkningsundersøkelse ser vi blant annet at mange ville likt å få mennesker fra en minoritetsgruppe inn i vennekretsen.

Det er vår felles oppgave å sikre at det i Bærum skal oppleves som trygt å bo.

Dette bekreftes i intervjuer og møter; det er et ønske om å møtes på tvers og bli kjent. Kunnskap og kjennskap blir av mange ansett som den viktigste medisin mot hat.

25. juni i år ble vår trygghet igjen rokket ved. Hendelser som dette, skaper på ny utrygghet og frykt.

Men det gjør også blikkene, kommentarene, mobbing og hets i hverdagen. Det er vår felles oppgave å sikre at det i Bærum skal oppleves som trygt å bo.

Å føle seg trygg er avgjørende for å leve gode liv. Det vet de som har kjent på frykt og utrygghet.

Opplever du hatefulle ytringer eller hatkriminalitet? Ta kontakt her: oslo.hatkriminialitet@politiet.no