Skal stramme inn på økonomien - bruker 9 milliarder kroner

BUDSJETTBEHANDLING: Ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) og resten av kommunestyret behandler budsjettet for 2018.

BUDSJETTBEHANDLING: Ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) og resten av kommunestyret behandler budsjettet for 2018. Foto:

En strammere økonomi med store investeringer og en eldrebølge på vei er Bærum kommunes største utfordringer i årene fremover

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

Kommunestyret i Bærum er samlet til budsjettdebatt i dag. Ordfører Lisbeth Hammer Krog åpnet debatten ved å vise til landets statsminister.

– Vi må ta skrittene nå for å sikre bærekraftig velferd i fremtiden, ellers så venter dramatiske kutt som smerter. Dette budskapet kom fra vår statsminister i sammenheng med fremleggelse av statsbudsjettet i høst.

Ordføreren la vekt på at fortsatt ansvarlig styring må sørge for driftsresultater som bærer de investeringer som er nødvendige ut i fra veksten kommunen legger opp til.

Investerer for over 9 milliarder

– Samlet investerer vi for litt over 9 milliarder i perioden. Dette øker gjelden og det øker presset på driften, men det er håndterbart, sier Hammer Krog som mener at dette fordrer en omstillingsdyktig kommune.

– Vi har lagt et godt grunnlag sammen. Vi vil se mange håndfaste resultater de nærmeste årene. Ikke bare gjennom de fysiske fotavtrykkene som skolebygg, idrettsanlegg, omsorgs- og velferdsboliger, demenslandsbyen, Kadettangen og Elvepromenaden, byutvikling i Sandvika, et levende Bekkestua, fantastiske Fornebu, men gjennom endrede arbeidsprosesser, smartere løsninger og nye samarbeidsformer, sier ordføreren.

Budjettet for Bærum 2018

Forslaget til budsjettet for neste år har en samlet driftsramme på 9,4 milliarder.

Det er lagt opp til et driftsresultat på 490 millioner, noe som gir en resultatgrad på 4,8 prosent.

Investeringsbudsjettet er på 2,3 milliarder.

Slik fordeles penger i budsjettet:

Bistand og omsorg: 2,8 milliarder.

Barn og unge: 2,8 milliarder.

Miljø, idrett og kultur: 520 millioner.

Administrasjon: 550 millioner.

Her kommer inntektene fra:

Skatteinntekter: 6 milliarder.

Rammetilskudd: 1,6 milliarder.

Forslaget har vært  ute på høring slik at de forskjellige partiene har kommet med endringsforslag utover høsten. 6. desember avgjøres pengebruken i kommunestyret.

Tid for digitalisering

Ordføreren er også opptatt av digitaliseringen som vil forandre kommunen de nærmeste årene.

– Gjennom livet har våre innbyggere behov for kommunale tjenester, og i sitt møte med oss ønsker vi at de skal møte ETT Bærum. Vi har derfor satt teknologi på vår politiske dagsorden. Det må handle om samarbeid og samordning internt i egen organisasjon og eksternt mellom næringsliv, lag og organisasjoner og på tvers av forvaltningsnivåene. Vi må ha en felles grunnmur, mer deling og felles standarder, sier Hammer Krog.

Ordføreren legger også vekt på disse hovedpunktene i handlingsprogrammet:

  • Forhindre utenforskap og redusere barnefattigdom

  • Styrking av støtteordninger for deltakelse i sosiale aktiviteter

  • Tidlig innsats i barnehagen

  • Videre styrking av helsesøstertjenesten

  • Skape stabile boforhold. Vi skal være oppmerksomme på innbyggere som trenger å bli sett bedre. Tjenester må finne hverandre. Skytterdalen er et godt eksempel hvor vi ser at en felles tilnærming gir resultater. Ikke minst når de det gjelder blir invitert inn.


Befolkningsvekst og eldrebølge

Utfordringene i økonomien er knyttet til befolkningsvekst, en økende eldre befolkning og høyt investeringsbehov. Dette kombinert med at statens inntekter blir mindre, og dermed kommunenes, vil gi mer krevende økonomiske tider.

Ved årsskifte vil kommunen ha en samlet gjeld på 8,9 milliarder kroner. Om fire år vil beløpet ha steget til 11 milliarder, det betyr at kommunens gjeld stiger fra 70.138 kroner til nær 84.000 i 2021 per innbygger.

LES OGSÅ: Satser på de aller svakeste

Over 256 sider foreslår rådmann Erik Kjeldstadli i handlingsprogrammet hvordan Bærum kommune skal fordele og bruke 9,4 milliarder kroner neste år.

– For å lykkes innen velfred i fremtiden må vi på et tidligere tidspunkt finne frem og nå de innbyggerne som trenger noe ekstra. Hvor skoler, barnehager eller eldresentre ikke strekker til må alle dem som har behov for ekstra ressurser lukes ut. Disse menneskene, spesielt barna, må vi finne. Kommunen må få kontakt med dem tidligere og jobbe sammen for å styrke foreldrene og barnas hverdag. Det gjelder familier som er rammet av sykdom, rus og psykiatri eller folk med innvandrerbakgrunn som skal tilpasse seg et samfunn de ikke kjenner. Det kan være mange ting som spiller inn for at de faller utenfor, men ungene blir sårbare, sa Kjeldstadli til Budstikka da han la frem handlingsprogrammet tidligere i høst.

Kommunen vil utvikle systemer for å fange opp dem som faller utenfor og over tid styrke samarbeidet mellom ulike tjenester.

Dette er kommunens store investeringer frem til 2021

Mer til helsesøstre

Budsjettkameratene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som har flertall i kommunestyret vil øke budsjettene slik at ungdommen får et bedre helsetilbud.

– Vi har en ungdomsgenerasjon som er psykisk sykere enn noen gang. Det er viktig at sårbare tenåringer får et bedre lavterskeltilbud som blant annet helsesøstre på ungdomsskolene kan gi, sa KrFs kommunestyrerepresentant, Astrid-Therese Theisen tidligere i høst.

22,5 millioner kroner har rådmannen satt av til skolehelsetjenesten for ungdom. Denne potten vil de tre partiene øke med to millioner. De siste årene har det vært et stort fokus på flere helsesøstre til barneskolene.

Opposisjonpartiene Arbeiderpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt vil også gi mer helsestasjonene i barneskolen og pp-tjenesten.

Arbeiderpartiet vil også  innføre et måltid i de kommunalt drevne barnehagene.

-  Vi vil som før ha et daglig sunt måltid mat i grunnskolen i skolen. Vi starter med å gjeninnføre frukt og grønt. Barn lærer bedre og skaper et bedre miljø for læring når de ikke er sultne, skriver gruppeleder Kjell Maartmann-Moe i en uttalelse til budsjettet.

LES OGSÅ: Vil gi 2 mill. mer til helsesøstre på ungdomsskolen

Øker støtte til drift av skianlegg

Et annet forlik med de tre partiene skal sørge for at skianlegg i Bærum kommune kan få økt støtte til driften.

– Budsjettforliket mellom de tre partiene har forpliktet seg til plusse på 1 million kroner hvert år, slik at de som drifter skianlegg – både alpint- og langrennsanlegg – kan søke om støtte til driften hvis de har behov for det, sa Høyre-politiker Dag Egil Strømme til Budstikka i november. Han sa at de som drifter anleggene selv må søke, og at de i søknaden må fortelle om de har hatt ekstra utgifter til snøproduksjon i løpet av sesongen.

– Vi tror at dette vil være en kjærkommen hjelp. Driftstilskuddene til skianlegg i kommunen har stått stille i 15 år, sa Strømme.

LES OGSÅ: Lover økt støtte til driften av skianlegg

Artikkeltags