Styret i CAN (Centro Asistencial Noruego) har i et brev av 29. september i år til Bærum kommune dokumentert at dette ikke stemmer og at kommunedirektørens bruk av data er foreldet. Terskelen for å få et tilbud på CAN, er slett ikke lavere enn for et rehabiliteringsopphold i Bærum. I tillegg har det en rekke kvaliteter som rehabiliteringsopplegg i Bærum ikke har. Dermed faller grunnlaget for forslaget om nedleggelse bort.

Til tross for dette fortsetter Bærums administrasjon å spre desinformasjon om CAN. I et intervju i Budstikka 22. oktober uttaler kommunalsjef Morten Svarverud: «Det vi ser, er at de som får tjenester i CAN er innbyggere som ikke har et så stort rehabiliteringsbehov, sammenlignet med innbyggerne som trenger den hjelpen her hjemme. Min faglige vurdering er derfor at det er viktigere å opprettholde slike tjenester hjemme, blant annet sykehjemstilbud.»

Forholdet er det stikk motsatte av hva kommunalsjefen hevder: Et opphold på CAN er forebyggende og bidrar til å spare sykehjemsplasser. 

I tillegg er det mer kostnadseffektivt enn rehabilitering i Bærum. Normal bemanningsvekting i Norge for rehabiliteringsavdeling er 1,14 årsverk per plass. Hadde CAN ligget i Bærum, ville institusjonen etter denne vektingen ha vært bemannet med 43 årsverk. Virkeligheten viser et helt annet bilde: CAN er bemannet med 28 årsverk med tilnærmet null sykefravær.

Svarverud viser til at brukerne av CAN gjennomsnittlig har det laveste bistandsbehovet av alle tjenester registrert i kommunens dokumentasjonssystem og at kun 10 prosent er registrert med en medisinsk diagnose. 

Til dette vil jeg si: Kommunalsjefens gradering av CANs brukere mangler faglig dekning og er i strid med de erfaringer CANs personale til daglig gjør.

Kommunens dokumentasjonssystem har en grunnleggende svakhet ved at det fanger opp lite av det som skjer med brukeren etter seks uker. Uavhengig av kategori viser dokumentasjonen fra CAN at alle brukere har fremgang i de faktorene vi tester dem på. Dette skyldes kontinuitet i trening samt tett faglig oppfølging og motivering. 

Det er ikke realistisk å forvente tilsvarende helseeffekt for denne aldersgruppen (snitt 76 år) dersom CAN stenger og brukere selv skal trene på treningssentre i Bærum.

Våre data viser at så mange som cirka 90 prosent av CANs rehabilitanter har en eller flere medisinske diagnoser. Det ville ha styrket tilliten til kommunedirektørens utredningsapparat om de hadde satt seg bedre inn i den omfattende dokumentasjonen på dette punkt i stedet for å basere seg på en oppkonstruert inndeling av brukerbehov.

CAN har levert og vil fortsette å levere rehabiliteringstjenester av høyeste kvalitet til 60 prosent av kostnadene i Norge i et helsebringende klima og middelhavsmiljø. Kvaliteten på kommunens budsjettmateriale om CAN står derimot til stryk. I budsjettet presenteres et tall for besparelse uten å ta med kostnadene ved oppbygging av tapt kapasitet og ekstrakostnadene knyttet til nedleggelse. 

Et annet ord for et slikt bokholderi er ønsketenkning. Det er et slett grunnlag for en budsjettprosess.