Avstanden mellom fattig og rik øker. Boligpolitikken presser mange som jobber i kommunen til å bo utenfor kommunen. Skillene mellom øst og vest i Oslo-området blir større og større. Det samme gjør forskjellene internt i Bærum.

Markedets totale dominans er årsaken til denne uheldige utviklingen. Boligprisene i Bærum gir ekstreme muligheter for gevinst, men bare for noen få utbyggere og tomteeiere. Røkkes ønskede tårn er et ekstremt eksempel. Aker kan få flere milliarder i overskudd hvis de får lov til å bygge (Finansavisen 1/2).

Les flere innlegg for budstikka.no/debatt

Likevel er det bare småpenger sammenlignet med verdiene økt utbygging på hele Fornebu kan gi. Å øke boligtallet fra 6 300 til 11 000 vil gi en inntjening på minst 50 milliarder. Netto overskudd trolig et sted i størrelsesorden 15–25 milliarder. Det er forstemmende at et selskap som Obos synes å bruke boligmarkedet i Bærum som melkeku.

Tilsvarende kan en utbygging av Fossum gi Løvenskiold og utbyggere 20 milliarder brutto. Overskuddet kan fort bli 5 milliarder eller mer.

Utbyggere og spekulanter er nå villig til å betale vanvittige beløp for å kunne bygge på Eiksmarka, Bekkestua, Høvik, Haslum eller Stabekk. Normale tomter, som allerede er for høyt priset, går nå for både 20, 30 og 40 millioner. Selv når de er utenfor planlagt utbyggingsområde. Oppkjøperne håper det skal åpnes for utbygging likevel. Gevinsten kan bli ekstrem.

Ballerud er et eksempel. Grunneier ble belønnet for mange års ulovlig drift av hagesenteret med en utbygging som trolig vil gi mer enn 500 millioner i ren netto.

Prisen betaler både kjøper av boligene, men også alle som ikke har råd. Og vi som allerede bor i Bærum. I deler av Bærum får vi en enda mer ensartet befolkning. Dette er ingen kritikk av dem som kjøper, men utviklingen nå skaper et fattigere samfunn, for alle. Forskjeller må bygges ned, ikke opp.

Les også: 9 spørsmål til Obos om Fornebu

Les også: Svar til Haga og beboeraksjonen

I mange av våre naboland, som Danmark, Tyskland eller Nederland, er det en selvfølge å kreve at en betydelig del av det som bygges må være rimelige boliger betydelig under markedspris. Boliger spredt i utbyggingsområdet, med samme kvalitet og med krav til omsetning slik at den lavere prisen blir igjen i boligen. Dessverre er det ikke slik her.

Dette er viktig, men ikke nok. Bærum kommune må endre praksis overfor dem som i dag bor i kommunale boliger. Det er en skam at kommunen bruker det som kalles gjengs leie, dvs. markedsbestemt leie på egne boliger. Dette gir beboere, ofte med lav inntekt en husleie som ofte er godt over 10 000 i måneden. Slik skapes det en fattigdomsfelle. Husleien her må settes betydelig ned.

De som bor i kommunalt eide boliger må få muligheten til stabil bolig. Det må bli slutt på at de må ut etter få år.

Alle kan ikke bo i Bærum. Men Bærum må føre en politikk som gir rom til all slags folk. Fattig, rik, født her eller innvandrer. Lavtlønnede og høytlønnede, privat ansatte og offentlig ansatte. Dette er å ta vare på og videreutvikle det beste i norsk tradisjon og norske verdier. Det fortjener Bærums nåværende og kommende befolkning.