Bandysportens høyborg

LEGENDER: Stabæk anno 1966 besto av spillere som senre ble profiler både på bandybanen, fotballbanen og i klubbsammenheng. Bak fra venstre: Truls Smith, Eskild, Lyder og Frode Follvar, Einar Forfang, Svein Olav Tho og Odd Heistad. Foran fra venstre: Erling Back, Torbjørn Martinsen, Arne Bakker (vinner av Ekebergs Ærespris i 1961), Kjell "Sjampo" Larsen, Tore Steinerem og Lars Weyer Larsen. FOTO: BUDSTIKKA

LEGENDER: Stabæk anno 1966 besto av spillere som senre ble profiler både på bandybanen, fotballbanen og i klubbsammenheng. Bak fra venstre: Truls Smith, Eskild, Lyder og Frode Follvar, Einar Forfang, Svein Olav Tho og Odd Heistad. Foran fra venstre: Erling Back, Torbjørn Martinsen, Arne Bakker (vinner av Ekebergs Ærespris i 1961), Kjell "Sjampo" Larsen, Tore Steinerem og Lars Weyer Larsen. FOTO: BUDSTIKKA

Av

Helt siden krigen har bandysporten stått sterkt i Bærum, tross bitende kulde, overvann og et liv i skyggen av fotballen.

DEL

NB! Se flere bilder nederst i artikkelen

I ettermiddag slo Stabæk tilbake på bandyens festdag – og hva passer vel bedre da enn å diske opp med litt nostalgi rundt bandypsorten i Asker og Bærum?

På 40-, 50-, 60- og 70-tallet hadde mange Asker- og Bærums-klubber bandy på programmet: Asker Skiklubb, Frisk Asker, Vollen, Stabæk, Snarøya, Høvik, Frem 31, Haslum, Øvrevoll (i dag ØHIL), Hosle (i dag ØHIL), Hauger, Helset, Grane (i dag Bærum), Mode (i dag Bærum), Tanum og Jar.

Asker og Bærum var den største bandy-regionen i Norge.

En «gentlemanssport»

– «Alle» spilte bandy. Det ble for eksempel spilt på Dælivannet, Stovivannet, Rognlivann, Østenstaddammen, Gjellumvannet og i Leangbukta så fort isen hadde lagt seg. Husk at dette var lenge før vi hadde kunstis. Foran kamper måtte alle spillerne, både hjemmelaget og gjestene, ofte skuffe snø av banen. Eller man ved enkelte tilfeller fjernet snøen med hest og plog, forteller den tidligere lederen av Akershus Bandykrets gjennom 36 år, Leif Hole.

Bandyen ble kalt for en «gentlemanssport», noe man så av utstyret i 30-årene: Nikkers, V-genser, skjorte og slips og på hode en sikspens.

– Det passet kanskje bra for Bærums-ungdommen som vokste opp den gangen, humrer Hole.

MER NOSTALGI: Bonna bakken med ski fra Lommedalen

Den tidligere kretslederen har flere munterheter å bidra med.

– Det var under en av de første bandykampene på Plassen på 30-tallet. Stabæk spilte for livet mot B-14 (i dag Grüner, Oslo) for å redde plassen i A-serien. Det så ille ut da en av B-14-spillerne sendte en suser mot Stabæk-keeperen. Ved siden av målet sto imidlertid Stabæk-supporter Peter Petersen; også kalt Peter «Holdeplass». Han slengte ut en hånd og snappet ballen akkurat før den suste inn i vinkelen. Peter tok ballen og løp, men ble tatt igjen av B-14-spillerne som stilte seg over ham med køllene klare til hugg. Men Peter overlevde, og det samme gjorde Stabæk. Takket være Peters «snarrådighet» reddet Stabæk plassen i A-serien. Dommeren kunne ikke dømme mål, for ballen kom jo ikke innenfor stengene.

HUSKER DU? Blåveisrennet - et «Holmenkollen i miniatyr»

Fortsatt størst på bandy

Grane ble norgesmester i 1931, 34 og 36. Mode vant NM-gull i 1949. På 50-tallet dominerte Stabæk med NM-gull i 1952, 53 og 55.

– Da hadde også Stabæk ishockey på programmet. Den gangen måtte spillerne skrive kontrakt og velge gren. De beste spillerne valgte bandy og ishockey forsvant ut, forteller den mangeårige Stabæk-lederen, Einar Forfang.

Per dato har Stabæk dominert i norsk bandy og har vunnet 19 kongepokaler.

– Vi har vært den klubben i distriktet som har vært attraktiv for spillere med ambisjoner i andre klubber. Vi fikk vår egen kunstisbane i rett tid (2001, red.anm.), forklarer Forfang.

– Stabæk har alltid hatt gode og erfarne trenere, gjerne rekruttert fra tidligere A-lagsspill, supplerer Hole.

Fortsatt er Asker og Bærum den største bandyregionen i Norge.

LES OGSÅ: Tror bandy taper fordi foreldre fryser

Spilte til øynene frøs igjen

Bandysporten har overlevd både sprengkulde, våte vintre eller grønne vintre og som utendørsidrett. Den internasjonale bandyfamilien teller 25 medlemsland.

Vi avslutter med en historie fra VM i Arkhangelsk i Russland, ved «inngangen» til Sibir, februar 1999. Der var undertegnede reporter den siste uken av mesterskapet.

Temperaturen lå mellom -40 og -50 grusomme blåkalde grader. Men kampene ble spilt. Ikke 2x45 minutter, som i regelboka. Nei, spillerne holdt på i kanskje ni minutter. Til øyelokkene frøs igjen og spillerne hverken så ball eller motstandere. Da beordret dommeren spillerne inn til opptining i garderoben. Deretter bar det ut på isen igjen og kampen fortsatte, kanskje i 17 minutter denne gangen. Så var det samme prosedyre igjen. Og igjen. Helt til de hadde spilt totalt 90 minutter.
Jo, bandysporten overlever det meste; kulde, hete og et liv i skyggen av fotballen.

Denne reportasjen ble først publisert i Budstikka 9. mars 2013

Artikkeltags