Skip to main content

Sykt frisk 80-åring

SYKESTUEN: Mange barn med tuberkulose fikk behandling ved Martina Hansens Hospital i starten for 80 år siden. De kom fra hele landet og ble der gjerne i et par år. Her feires julaften på en av barnesykestuene i 1937.

En formue skapt på appelsiner, sirkus og diamanter. Slik starter den eventyrlige historien om Martina Hansens Hospital.

600 nye hofter og 450 nye knær ble operert inn ved Martina Hansens Hospital i fjor. Sykehuset har vokst seg nest størst på proteser og revmatiske lidelser i hele landet.

Formen til et av landets eldste private sykehus på Gjettum i Bærum har faktisk aldri vært bedre, selv om det er 80 år siden det røde teglsteinsbygget åpnet dørene.

Og den gamle damen gir seg ikke: hospitalet forventer enda flere inngrep og konsultasjoner de kommende årene. Turbotakten skal opp fra dagens drøyt 2.000 dagkirurgiske operasjoner til over 3.000 i 2030.

Neste år skal det klassiske bygget utvides for å få plass til alle.

Første pasient 15. april 1936

Det er med andre ord ingen tegn til alderssvikt ved Martina Hansens Hospital.

Fasaden til hospitalet – like ved, men likevel helt adskilt fra, Bærum sykehus – er nesten den samme i dag som da den aller første pasienten, en 17 år gammel jente, ble innlagt 15. april i 1936. Innenfor veggene er derimot det meste endret.

Jenta led av tuberkulose, i likhet med mange av de kommende pasientene. For det var folkesykdommen tuberkulose som først fylte sykehuset. Sengene var spesielt tiltenkt barn med skrofulose, en form for tuberkulose som særlig rammet kjertler i kjeve og hals hos barn.

Martina arvet 1,2 millioner

Det var akkurat dem Martina Hansen, syersken fra Christiania, ønsket å hjelpe for mer enn 100 år siden. Ikke bare ga den barnløse, ugifte damen navn til sykehuset. Det er takket være hennes testament at sykehuset finnes.

Den utrolige forhistorien til Martina Hansens Hospital starter imidlertid ikke med henne. For Martina ville ikke hatt 1,2 millioner kroner å gi bort hvis det ikke hadde vært for den usedvanlig driftige storebroren Herman og formuen hans.

Familien kom fra fattige kår, Herman Hansen ble født i 1819. Da han var 12 år, døde faren i en koleraepidemi, og gutten ble brått familieforsørger i Lakkegata. Noe han taklet ved å være visergutt og handle appelsiner, på den tiden en sjelden luksus.

Han kjøpte fristende frukt direkte fra skutene, fylte vognen sin og løp fra dør til dør for å selge appelsin i utvalgte strøk i Christiania. Omfanget var så stort at han fikk tilnavnet «Appelsin-Herman».

Fra tuberkulose til ortopedi

«Appelsin-Herman»

Eventyret stoppet ikke med appelsiner, Herman hadde sjeldent mange talenter. Fattig-gutten ble både profesjonell hurtigløper, skuespiller, moromann, akrobat og sjonglør, ifølge boken «Appelsin-Herman – gjøgleren som ble millionær» av Herman Berthelsen.

Appelsin-Herman tok skrittet videre som sirkusartist, reiste land og strand rundt, kjøpte ville dyr og kunne skilte med en jaguar som det store trekkplasteret.

Da den unge sirkusdirektøren la ut på turné i Russland, ble det angivelig en blandet fornøyelse. På den hungersnødrammede landsbygda i Ural måtte han grave ned sakene sine i frykt for å bli robbet. Samtidig fant han merkelige steiner i jorden.

Funnet viste seg å være rådiamanter. Edelstenene ble starten på en blomstrende juvelforretning i St. Petersburg, fornem omgang med tsarfamilien og en stadig voksende formue.

 

Og altså starten på hospitalet på Gjettum.

– Hadde ikke eksistert uten Herman og Martina

– Hver dag bygger vi videre på arven etter Martina og Herman Hansen. Vi hadde ikke eksistert uten den generøse gaven fra de to søsknene, sier Pål Jeroen Husby, Martina Hansens Hospitals administrerende direktør, som har hatt jobben i tre år.

Historien sitter liksom i veggene i de fire etasjene med operasjonsstuer, laboratorier og venterom.

De 380 ansatte har i årevis fått utdelt appelsiner på vinteren for å minnes «Appelsin-Herman» og hans omsorgsfulle søster – og for at de skal holde seg friske.

Ville vekk fra byen

At søskenparet fra Oslo skulle donere formuen til et sykehus i Bærum var litt tilfeldig. Martina, godt hjulpet av lege Alexander Malthe, var ifølge sykehusdirektøren mer opptatt av hvordan enn hvor behandlingen ble utført.

– Tuberkulose var en folkesykdom på deres tid, de mange dødsfallene berørte alle. Martina ville hjelpe fattige barn som ble rammet. Sol og frisk luft gikk for å være bra for tuberkulosepasienter. Derfor var det viktig å finne en tomt vekk fra den forurensede byen.

 

4.600 OPERASJONER: Pål Jeroen Husby er administrerende direktør ved Martina Hansens Hospital, der det ble utført 4.600 operasjoner i fjor.

Mye er slett ingen selvfølge når det gjelder det 80 år gamle hospitalet. Som at formuen til Herman skulle gå til søsteren.

Herman hadde nemlig to sønner, som han fikk utenfor ekteskap med sin polske samboer. De ville ha sitt.

Retten slo imidlertid fast etter en lang, lei arvestrid mellom sønnene og styret i Martina Hansens stiftelse at Martina var den rettmessige arvingen.

 

Med løsning i arvestriden og pengene på plass i legatet ble det lett høyt og lavt etter et egnet sted å bygge hospital. Da tomten ved Hamang gård endelig dukket opp, ble den ansett som perfekt.

Solen skinte fra morgen til kveld på den luftige, skogkledde sørsiden.

 

Trillet sykesengene ut på balkongene

I starten hadde sykehuset 110 sengeplasser, 80 for voksne og 30 for barn. På det meste, i 1953, hadde hospitalet 213 nyinnlagte pasienter. Staten betalte kurpenger på kroner 1,5 for barn og drøyt det dobbelte for voksen per dag.

– Pasientene ble trillet ut i sengene sine på balkongene så ofte som det lot seg gjøre. Mange av dem som var rammet av beintuberkulose, var sengeliggende med store smerter fordi skjelettet smuldret opp. På verandaene hadde de om ikke annet en fantastisk utsikt over Oslofjorden og Sandvika, forteller Husby.

 

I sykehusets gamle fotoalbum kan vi se et fragleberg i svart-hvitt, der pasienter ligger tett i tett, godt polstret av laken og dyner ute på de sørvendte balkongene.

Sykehuset ble et hjem

Pasientene strømmet til fra nesten hele landet. Mange pasienter var innlagt i flere år.

Én av dem var den aller første pasienten, den 17 år gamle jenta fra Halden som hadde diagnosen tuberkuløs spondylitt og ble behandlet med gipskorsett, tømming av verkebyller og lysbad.

De mange barna som kom langveisfra, fikk nærmest et nytt hjem på sykehuset, her var skole, og det ble dyrket egen mat. Dedikerte ansatte bodde i boliger som tilhørte sykehuset. Martina Hansens Hospital ble et eget lite samfunn. «Martina-ånden» ble et begrep.

Skrofulosen ble kurert

– Martina var særlig opptatt av barn med skrofulose. Hva skjedde med dem?

– Etter hvert som planene for sykehuset tok form, var skrofulosen så godt som forsvunnet, sier sykehusdirektøren.

Derimot var pasienter med tuberkulose i ledd og bein et stort problem helt til etter andre verdenskrig.

Med økt levestandard, BCG-vaksinen og nye medisiner i etterkrigsårene ble tuberkulose nærmest utryddet i Norge.

Styret staket derfor ut en helt ny kurs for hospitalet i 1951: ortopedisk kirurgi. I 1984 ble den første revmatologen i Akershus ansatt nettopp her, ny fløy og svømmebasseng ble bygd i 1990.

 

VARMT VANN: Å trene i det 34 grader varme vannet lindrer smerter i stive ledd og muskler. Martina Hansens Hospital har landets nest største avdeling for pasienter med revmatiske lidelser.

Sykehusreformer har kommet og gått, Martinas selvstendighet har bestått.

Samarbeidet med nærmeste nabo Bærum sykehus er imidlertid tett. Det finnes en halvferdig, underjordisk tunnel mellom dem i rekken av gode intensjoner.

4.600 operasjoner i fjor

I dag er Martina Hansens Hospital det fremste spesialsykehuset i Akershus for pasienter med muskel- og skjelettlidelser og revmatiske sykdommer. 4.600 operasjoner ble utført i fjor. Og omfanget er spådd å øke fremover i takt med en aldrende befolkning med slitne ledd og muskler.

 

Derfor ønsker sykehuset neste sommer å stikke spaden i jorda til en ny fløy på 4.000 kvadrat til 420 millioner kroner. Les mer her: Hospitalet vil utvide med 4.000 kvadrat

– Vi skal kontinuerlig forbedre oss for å bli det ledende muskel- og skjelettsentret i Norge. På den måten sørger vi for at arven etter Martina skal leve videre i minst 80 år til, sier Pål Jeroen Husby.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.