Skip to main content

– Nesten stressfritt å reise til hytta

15.56: 450 meter over havet ligger familien Slinning og Kochs kortreiste hytteidyll.

Hytta er et pusterom fra tidsklemma. Men reiseveien blir stadig kortere – for at vi skal rekke å kose oss.

Jan-Espen Slinning fester setebeltet til sønnen Nicolas (4), som akkurat er hentet i barnehagen på Nadderud. Klokken er 15.08. 48 minutter senere sitter sønnen i sofaen på hytta innerst i Lommedalen med en boks rosiner.

– Vi har fyr på peisen mens folk fortsatt står i kø på Sollihøgda. Vi slipper å tenke på spising og tissing. For oss er turen til hytta nærmest stressfri, sier far.

Fra 450 meter over havet har familien utsikt til Gaustatoppen, flomlysbakken på Kolsås og et lite gløtt av Oslofjorden. Men i dag henger tunge skyer så lavt at toppen på de høyeste furutrærne forsvinner.

– Ko-ko! Det er bare meg, roper Nicolas.

 

Ekkoet svarer fra langt der ute i tåkehavet, ellers er volumet skrudd helt ned mot mute. Lukten av svovel og stearin brer seg mellom tømmerveggene mens Jan-Espen tenner lys i stuen og på kjøkkenet, slik han alltid gjør når de kommer på hytta.

Over 22.800 personer i Asker og Bærum eier sin egen hytte. I går gikk startskuddet for høstferien og mange starter fridagene i bilkø på vei til Beitostølen, Hafjell og Geilo med utålmodige unger i baksetet og desperate løfter om bolle og tissepause på neste bensinstasjon.

Så har du dem som unngår alt det der. Som har skaffet seg ferieboligen i egen hjemkommune. Til sammen drøyt 1.700 fritidseiendommer er registrert i Asker og Bærum ifølge en kartlegging gjort av Agderforskning. Halvparten er eid av lokalbefolkningen selv. Tar vi med eiere med bostedsadresse i Oslo, har åtte av ti lokale eiere.

 

NÆRT: – Dette er noe annet enn å komme på hytta rundt midnatt og begynne å pakke etter frokosten på søndag for å rekke hjem igjen i tide, sier Jan-Espen Slinning.

I forrige uke ble knappe 38 kvadratmeter laftet hytteidyll på Krokskogen annonsert med en utropspris på 1,1 millioner kroner.

– Jeg har fått en god del henvendelser allerede, sier eiendomsmegler Cato Rojahn fra Dialog eiendomsmegling.

LES MER:

Mener hytter i Asker og Bærum er attraktive

Bli med og kikk på den lille hyttedrømmen

Hytta på Krokskogen har hverken innlagt strøm eller vann, men ligger 2 kilometer fra det populære utfartsstedet Løvlia og 45 minutters kjøretur fra Sandvika. Interessentene er i alle hovedsak bæringer som ser etter kortreist hytte med nærhet til skiløyper og turterreng.

– En bodde på Rykkinn og kunne sykle inn til hytta på ettermiddagene, sier Rojahn.

 

SKOGENS RO: – Skuldrene rekker å synke i den 700 meter lange bakken opp fra bilen, sier Jan-Espen.

– Kort reisevei betyr mye for mange. Dessuten er det en hyggelig pris. Og bilvei frem hele året.

Reiseveien var det springende punkt da Tina Nyquist skulle bygge sin første hytte. Hun og mannen eier to. En i Lillesand, hvor Tina egentlig kommer fra, og en på Norefjell. Det var der de bygget drømmevinterhytta for et par år siden. Og så bygget de tre til – på oppdrag fra andre – og laget forretning av det. Nå er de i gang med den femte.

– For oss var avstanden avgjørende. Det er det for dem vi selger hytter til også. Noen av våre kunder har til og med solgt fantastiske hytter på Geilo for å komme nærmere hjemme, sier hun.

Hjemme er Asker eller Bærum. Det er mange av børinger og bæringer på Norefjell, forteller Nyquist.

– I en travel hverdag, med kjas og mas, betyr det mye å kunne komme seg unna kjapt. Man skal rekke å slappe av før man må snu på søndag igjen. Dessuten ønsker man jo å bruke hytta så mye som mulig, og da blir avstanden avgjørende, sier hun.

HYTTEEIERE OG HYTTEBRUK  

For hennes familie betyr det at de rekker alt annet de skal få til. Arrangementer på fredagskvelden er ingen hindring for hyttehelger. Da setter de seg bare i bilen lørdag morgen i stedet, og får fortsatt to hele dager til fjells. To av barna hennes trener dessuten mye, med opplegg på både fredager og søndager noen ganger. Med bare halvannen time til hytta får de til det også. Ja, selv når det er kø og utfartshelger, og de kjører om Drammen, slipper de unna med bare ti minutter ekstra på hjemveien.

– Det er noe annet å putte tre barn i bilen og reise over tre timer til Lillesand.

– Det er så deilig når vi svinger av på Noresund og vet at vi slipper å stampe i trafikken i to-tre timer til. Vi smiler hele veien til hytta, vi, sier hun.

– Hvilke kriterier har folk når de velger hytte, opplever du?

– Komfort og avstand er det viktigste. Hyttene vi selger er relativt dyre. Da vil folk ha kort reisevei, og en hytte som har alt.

Hun får støtte av hytteekspertene Kine Gleditsch, redaksjonssjef i «Hyttemagasinet» og Mette Karlsrud Stene-Johansen, redaktør for «Hytteliv».

– Kort reisevei teller mye, mer enn før, fordi moderne fasiliteter gjør at stadig flere tar med seg jobb på hytta og bruker den som sitt annet hjem. Vi har flere indikasjoner på at bynære hytter er mer populære enn før. Samtidig ser vi en trend med å leve tett på naturen, et slags ekte hytteliv og da er brukerne gjerne villige til å reise lenger. Det er forskjell på hva folk leter etter, sier Karlsrud Stene-Johansen.

LES MER: Lokket med utedo og utsikt

– Mange sier at de maks vil ha 2,5 times kjøring hjemmefra til hytta. Og noen ønsker seg hytte veldig lokalt, så nær hjemmet at de får muligheten til å stikke dit akkurat når de vil for én overnatting – eller bare en dagstur. Det må jo være topp å bo ved fjorden i Bærum og ha en markahytte i Lommedalen, mener Gleditsch.

Hun beskriver markahytteeieren som en friluftselsker, en som foretrekker enkle og naturlige gleder som en kontrast til en hektisk hverdag.

– En stor fordel ved å ha hytte lokalt, er at du slipper å sitte i kø flere timer hver gang du skal dit. Har du hytte på Krokskogen, kan du faktisk ta lokalbussen hjem. Det kan være en befrielse for folk som lever i tidsklemma å komme seg raskt til og fra.

– Hva er det egentlig med nordmenn og hytter?

– Vi nordmenn er veldig glad i hyttene våre. Hytta og alt som hører med går rett inn i den norske folkesjela. På hytta kan vi stresse ned og kose oss. Det blir for mange et nærmest hellig sted som det legges mye arbeid i å innrede hyggelig og fint. Det er ikke uten grunn at mange nå kaller hytta sitt andre hjem.

– Begynner du å bli sliten du, Nicolas? Da blir det godt med sjokolade når vi kommer opp.

De små Gore-Tex skoene til fireåringen har tråkket over småsteinene, de gulnende bjørkebladene og de sporadiske ølkorkene langs stien opp fra parkeringsplassen på Tobonn. Her har de sett både elg og harepus, sau, orrfugl og tiur.

 

STRESSFRITT: Den gamle bankhytta er tilrettelagt for kos og naturopplevelser

De nærmeste naboene til hytta deres er studenthyttene til Jussen og Oslo tekniske. Det har sine fordeler.

– De bruker å trekke øl opp, som det går en del av på de hyttene. Derfor har vi oftest ferdigtåkkede løyper vinterstid, forteller Jan-Espen Slinning.

På de 700 meterne fra parkeringsplassen og opp til hytta skal både barn, gjester og god mat og drikke fraktes opp med apostlenes hester. Og med en kone som er kokk, er det ofte råvarer fra det franske kjøkken som pakkes i tursekken.

– Bakken utgjør mye av avstanden. Selv om det er nært hjemme, er det et helt annet tempo her oppe. På denne avstanden rekker skuldrene å falle ganske lavt.

Familien kjøpte den gamle bankhytta på Kampen øverst i Lommedalen for fem år siden for at barna skulle få et nært forhold til naturen. Av 15 budgivere, var det de som til slutt fikk tilslaget, 1 million kroner over takst.

– Den var mer en redningsaksjon enn et oppussingsobjekt da vi overtok. Da hadde vi god utsikt til stjernene – også innenfra.

Det 180 kvadrats hovedhuset har innlagt strøm og vann og lyse tregulv i alle rom, som kona Julie egenhendig har malt og lakkert. Annekset og bygningen hvor utedoen står, er neste på listen.

– Vi har pusset opp gradvis og tatt et rom av gangen. Det var viktig for oss at dette stedet ikke ble assosiert med en arbeidsleir.

I snitt tilbringer norske hytteeiere 46 dager på hytta i løpet av et år. Det viser Prognosesenterets landsomfattende hytteundersøkelse.

Mens sjøhyttene brukes 53 døgn i året, er fjellhyttene i bruk 42 døgn i året. Og jo høyere standard og størrelse, desto mer brukes hytta.

– Våre tall viser tydelig at norske husholdninger ikke lenger er der at man forbinder lavest mulig grad av fasiliteter med best mulig opplevelse, sier siviløkonom Kåre Elnan og forteller at det er de godt voksne parene som tilbringer mest tid på hytta.

Men selv om hytta er din egen, kan det fort ende med svært dyre overnattinger.

– Mange tenker nok ikke over at det er dyrt å eie en hytte, sier forbruker økonom Silje Sandmæl i DnB.

Fra 2006 til 2014 har gjennomsnittsprisen på hytter i Norge økt fra 979.000 kroner til nesten 1,5 millioner kroner.

– Bruker du hytta i gjennomsnitt 20 dager i året vil hytta koste deg 5.000 kroner i døgnet hvis du har belånt den med 1 million. I tillegg til renteutgifter kommer utgifter til vedlikehold, strøm, kommunale utgifter, eventuell eiendomsskatt, inventar og utstyr.

 

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI er det i underkant av tre av fem som eier eller har fri tilgang til hytte.

De fleste står tomme mesteparten av tiden. To av fem oppgir nemlig at de bruker hytta 14 dager eller mindre i løpet av et helt år. Hele tre av fem bruker den mindre enn 30 dager.

Et alternativ er å leie ut hytta de feriene du ikke bruker den selv, foreslår Sandmæl.

– Står hytta tom i vinterferien, kan du leie den ut for 10.000 skattefrie kroner. Regelen er at du må bruke hytta jevnlig selv for at du skal kunne leie den ut for 10.000 kroner per år skattefritt, sier Sandmæl.

Overstiger leieinntektene dette beløpet, skattlegges 85 prosent av det overskytende beløpet. Denne inntekten skattlegges som kapitalinntekt med 27 prosent.

– Det er viktig å tenke på de månedlige utgiftene når du skal kjøpe hytte. Regner du på det, kan det hende andre alternativer frister mer. Man kan få mange bra ferier i løpet av et år for prisen man måtte ha betalt for å eie en hytte, påpeker hun.

Slinning slipper å ha dårlig samvittighet for hytteregnskapet.

Han og kona har planene klare for hvordan de skal tjene penger oppe på den gamle tømmerhytta, med utleie til selskaper, yoga og flatbrødbaking.

Dessuten er reiseveien så kort at de kan dra for en natt, eller en ettermiddag om de vil. Og det gjør ingenting om de glemmer noe hjemme.

– Nei, det ligger ingen nøkkel der, sier Jan-Espen i telefonen.

– Det har jeg glemt. Vi kommer med en gang, vi.

Storesøster Amelie (6) er hjemme med skolebussen om en halvtimes tid. Da rekker Jan-Espen akkurat hjem for å låse opp.

Les flere artikler