Skip to main content

Supermosjonisten Jørn (53) fikk plutselig hjerteflimmer: – Påfallende hyppig blant idrettsfolk

Jørn Karlsen gir alt på sykkelen. Supermosjonistens hjerte skal nå finne svar på hvorfor mange godt trente mennesker opplever hjerteflimmer.

Jørn Karlsen gir alt på sykkelen. Supermosjonistens hjerte skal nå finne svar på hvorfor mange godt trente mennesker opplever hjerteflimmer. 

Foto: KARL BRAANAAS

Påfallende mange godt trente personer får hjerteflimmer. Forskere i Bærum ønsker å finne ut av om det er sunt for dem å trene hardt. 

– Atrieflimmer forekommer påfallende hyppig hos idrettsfolk som har drevet mye med utholdenhetstrening. De er i utgangspunktet de sprekeste blant oss og burde ikke hatt noe hjertesykdom i det hele tatt, sier overlege og prosjektleder ved Bærum sykehus, Marius Myrstad. 

Han forteller at forskning har vist at det er påfallende høy forekomst av atrieflimmer blant deltagere i Birkebeinerrennet. Myrstad sier at til tross for at hjerteflimmer opptrer påfallende hyppig hos godt trente, er det forsket lite på hva man bør gjøre med det – og spesielt hvilke råd man bør gi om trening. 

– Det har vært ganske vanlig at idrettsfolk som får atrieflimmer får råd om å redusere treningsmengde og intensitet. Men vi vet ikke om det påvirker sykdomsforløpet gunstig. 

Myrstad påpeker at dette er folk som har trening som livsstil og som ønsker å trene. 

Fikk plutselig hjerteflimmer

En av dem er Jørn Karlsen. 53-åringen er med i forskningsprosjektet. 

Han får operert inn en liten chip under huden på brystkassen. Brikken veier tre gram og med denne kan hjerterytmen følges kontinuerlig. I tillegg gjøres en rekke andre, grundige undersøkelser, som blant annet ultralyd av hjertet og det maksimale oksygenopptaket testes. 

Etter testingen trekker Jørn om han skal være i gruppen som skal trene med normal og høy belastning, eller gruppen som skal trene med redusert belastning, de beste 16 ukene. Forskerne ønsker å finne ut av hvordan treningsintensiteten påvirker mengden atrieflimmer. 

– Jeg fikk treningsgruppen. Heldigvis, humrer Karlsen. 

Hjertet til Jørn Karlsen forskes på. Svarene kan hjelpe flere supermosjonister.

Hjertet til Jørn Karlsen forskes på. Svarene kan hjelpe flere supermosjonister. 

Foto: KARL BRAANAAS

Det betyr at han de neste 16 ukene skal trene tre hardøkter i uken og ellers som normalt. 

Karlsen har blant annet vært fysioterapeut for Stabæks eliteserielag i fotball, Lillestrøm og nå Røas kvinner. Selv trener han over seks timer i uken. Det går i sykling, løping, ski og svømming. 

For tre år siden fikk han atrieflimmer for første gang, men fikk det ikke offisielt påvist før i desember i fjor. 

– Da fikk jeg flimmer etter en treningsøkt. 

Etter å ha oppsøkt lege hurtig, viste EKG-testen hjerteflimmer. Når han får atrieflimmer, blir han akutt sliten. 

– Det er som å slå av en bryter. De første gangene tenkte jeg det kanskje var flimmer. Jeg hadde hørt at det ikke var farlig og fortsatte å trene mer eller mindre normalt. 

Karlsen sier han ikke vet hva som er beste anbefalinger for folk som han. 

– Det er rett og slett for å få de beste rådene og finne ut hva som er lurt. Hvis det blir dokumentert at det er lurt å redusere treningen, kan det hende jeg gjør det, sier han lattermildt før han legger til at han er veldig nysgjerrig på resultatene av studien. 

For tre år siden fikk Jørn Karlsen hjerteflimmer, men først i desember fikk han det offisielt påvist etter en treningsøkt.

For tre år siden fikk Jørn Karlsen hjerteflimmer, men først i desember fikk han det offisielt påvist etter en treningsøkt. 

Foto: Knut Bjerke

Australia, Belgia og Bærum

– Vi håper studien vil kunne gi oss kunnskap som gjør at vi kan gi bedre råd til atrieflimmerpasienter om hvordan de kan trene, sier Myrstad. 

Det er sammen med forskere i Australia og Belgia at avdelingen ved Bærum sykehus har satt i gang prosjektet som kalles NEXAF (The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative). 

Idrettsutøvere og mosjonister kan være med i studien og forskerne vil ha flere med i studien. De søker personer med diagnostisert atrieflimmer på grunn av trening. Deltagerne må drive med minst fem timer løping eller åtte timer sykling i uken, eller tilsvarende mengde av andre utholdenhetsidretter. 

– Dette er personer som trener mer enn folk flest.

Myrstad legger ikke skjul på at det er mange godt trente i Asker og Bærum og at det i vårt område kan være god forekomst av personer de ser etter.   

– Det er mange sprekinger i Asker og Bærum. Vi tenker at dette kan være aktuelt for mange her, sier Myrstad som selv er supermosjonist og bosatt på Bærums Verk.

Marius Myrstad er forskningsleder på prosjektet.

Marius Myrstad er forskningsleder på prosjektet.

Foto: KARL BRAANAAS

Idrettshjerter

Ifølge Myrstad kan hjerter under hard trening pumpe opp til åtte ganger så stort blodvolum ut i kroppen, sammenlignet med hva det gjøre i hvile. 

Den gjentatte belastningen er trolig forklaringen på at idrettshjerter kjennetegnes av tykkere hjertemuskel og større hulrom.

Myrstad sier at det i utgangspunktet ikke er økt risiko for hjertestans for personer med treningsindusert hjerteflimmer.

– Under atrieflimmeret merker folk først og fremst redusert yteevne. Vi antar at hjertets pumpeevne reduseres med 15–20 prosent under anfallene.

Han forteller at atrieflimmer gjerne kommer når man minst venter det og at det først og fremst er ubehagelig.

Myrstad understreker at trening gir så mange andre gunstige effekter for helsen at risiko for økt atrieflimmer ikke gjør at man fraråder trening for atrieflimmerpasienter på generelt grunnlag. 

– Vi ønsker å undersøke om det er reversibelt og om endring av trening kan føre til bedring av hjerterytmeforstyrrelser. 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.